Unge kvinnesaksforkjempere er lei av falske fremstillinger av kroppen.
Foto: Sibel Thorsen Kocabas

Til kamp mot skjønnshetstyraniet

– Jeg ble invitert av NRK radio for å snakke om mine hårete armhuler. At det skal være sensasjonelt, sier litt om samfunnet, sier tegneserieskaper Jenny Jordahl. 

Utrop nr. 11/2015 (12.03.2015)

Jordahl og filmskaper Emilie Blichfeldt gjester festivalen Ladyfest i anledning kvinnedagen for å snakke om kroppshår. De er begge unge kvinner som er opptatt av hvordan kvinnekroppen fortsatt er ufri, særlig symbolisert gjennom hvordan den ideelle kvinnekroppen fremstilles i populærkulturen.

Jordahl forteller at utgangspunktet til tegneseriebloggen "Livet blant dyrene" var hennes egne erfaringer av det hun kaller skjønnhetstyranniet.

– Man skal liksom leve opp til et bilde som er helt urealistisk, samtidig som det er en industri som tjener en masse penger på denne konstruerte oppfattelsen.

Hun opplevde en god del oppmerksomhet rundt serien "Sommerkroppen 2014", men ikke bare positive tilbakemeldinger:

– Noen skrev at skjønnhetspress var noe damer og homoseksuelle hadde funnet opp og at det var en konspirasjonsteori, eller så spurte de om forholdet mitt ville "falle i grus" dersom jeg lot hårene gro. Andre kommentarer var mer stereotypiske fremstillinger av feminister, som at jeg var stygg og lot meg forfalle, sier hun lattermildt. 

Sosial aksept
Blichfeldt, som sitter i sofaen ved siden av henne, nikker. Hun mener det er for liten sosial aksept for å være helt vanlig. I filmen How do you like my hair ønsker hun å fortelle om seg selv, en jente med nesefetisj, som lar kroppshårene gro. Og at dette er helt normalt.

Blichfeldt blottlegger bokstavelig talt kroppen i en modig dokumentar om idealer og skjønnhetspress.
Foto: Eirik Slyngstad
– I Hollywoodfilmer er de som har litt "rare" kropper eller personligheter, ofte ikke de vi som publikum skal identifisere oss med. Men det er jo det som er "rart" som egentlig er normalt. Jeg ønsker å formidle dette gjennom filmen min og forsøker å nå ut til ungdommer. Det er viktig for meg at de kan se at det er lov å være annerledes.

Hun sier at det tar litt tid før man klarer å akseptere kroppen sin som den er fordi man er så vant til å bli fortalt hvordan den skal se ut. Det er også blitt vanlig, tror hun, for folk å reagere på for eksempel kroppshår på kvinner fordi nesten alle fjerner dem. 

– Feminisme handler for meg om frihet, men den reelle friheten til for eksempel å la hårene gro, er ganske liten, sier hun.

– Skjønnhet skal ikke være premisset, det handler om at det skal være greit og lov, supplerer Jordahl.

Makt over egen kropp
Det å gjenvinne kontroll over egen kropp er hovedbudskapet fra jentene. Man skal kunne føle seg god nok som man er og akseptere at folk er forskjellige.

Det er kanskje ikke så enkelt å stoppe skjønnhetsindustrien i seg selv, men noe kan man gjøre i hverdagen, forteller de.

Luksusfeminisme
Litt senere utpå ettermiddagen marsjerer 8.marstoget ned Karl Johan under paraplyparolen Stopp regjeringas angrep på kvinners rettigheter!. Kanskje ikke så rart at likestillingsministeren heller valgte å feire dagen i Drammen på et minoritetsarrangement?

Medlemmer av Fpu mener undertrykkelse av kvinner i andre land bør prioriteres fremfor arbeidsmiljølov, her illustrert med en demonstrasjon mot islamistisk fundamentalisme.
Foto: Sibel Thorsen Kocabas
Medlemmer av Fpu har valgt å demonstrere på sidelinjen. De anser årets 8.marstog som "venstredominert" med liten plass for høyresiden.

Tre jenter fra FpU ikledd burkaer tiltrekker seg mye oppmerksomhet. De tre holder opp banneret "Stopp undertrykkelsen av kvinner". Utrop stopper og snakker med dem.

– Hvorfor denne markeringen? Kunne dere ikke gått under parolen vold mot kvinner?

– Vi kunne selvfølgelig gått i toget, men vi mener det finnes viktigere kvinnesaker enn sekstimers arbeidsdag, og at det er for lite fokus på det vi mener er viktig. Ved å stille oss opp slik får vi vi den oppmerksomheten vi ønsker, ellers ville vi druknet i mengden, sier sentralstyremedlem Sara Økland.

Felles mål
Men det Utrop også observerer, er at de parolene som får mest oppslutning blant dem som faktisk går i toget, er parolene som handler om kontroll over kvinnekroppen. Alt fra sexkjøpsloven og pornografi til tvangskastrering og seksuelle overgrep er representert.

Mange har slengt seg på Jordahl og Blichfeldts kamp med parolen "Fuck skjønnhetstyranniet – merk retusjert reklame!" Dette er tydelig noe som engasjerer ungdommene.   

Jenny Jordahl ønsker mer bevissthet om hvor omfattende skjønnhetspresset er.

– Jeg trener blikket mitt hele tiden. Hva er det jeg synes er vakkert og hvorfor? Hvor mye er konstruert og hvor mye mine egne meninger? sier hun.