Fransk, et språk som brukes på verdensbasis. Her i et veiskilt i Libanon, hvor fransk også er landets andre offisielle språk, ved siden av arabisk.
Foto: Voice of America

Språk på tvers av geografi og etnisitet

Frankofonifestivalen ble nylig åpnet på Cosmopolite med en drøfting om det franske språkets nåværende status i en stadig mer globalisert verden.

Utrop nr. 11/2015 (12.03.2015)

Hvordan utvikles samtidsspråket fransk i et Frankrike preget av stadig mer innvandring og en omskiftende tilknytning til sine gamle kolonier?

Flere spørsmål av denne typen, om språkets og kulturens rolle for identitet og kulturmangfoldet blant franskspråklige, ble tatt opp under onsdagens åpning av Frankofonifestivalen.

Frankofoni er navnet på den sammensetning av tidligere franske kolonier og språklige områder. Men også land som Romania, Egypt og Hellas, hvor fransk ikke er offisiell språk, men som har sterke kulturelle bånd til Frankrike, er også med i den såkalte Organisation International de la Francofonie.

Over 274 millioner mennesker fordelt på ulike kontinenter, fra Paris til Nord-Afrika, til Cayenne, til Quebec, til Polynesia snakker fransk. Fransk er på verdensbasis det femte mest brukte språket, og i 2060 forventes antallet fransktalende å bli så mange som 767 millioner, ifølge beregninger fra organisasjonen.

Snakket om det franske språkets status (f.v): Canadas ambassadør i Norge, Artur Wilczynski, hans marokkanske kollega, Saadia El Alaoui og Xavier North, generalinspektør for kulturelle spørsmål i den franske regjeringen. Lengst til høyre ordstyrer Erik Åsheim, tidligere NRK-korrespodent i Paris.
Foto: Claudio Castello

En spåklig spredning
Xavier North, generalinspektør for kulturelle spørsmål i den franske regjeringen, snakket under åpningen om at fransk blir stadig spredd fra sitt kjerneområde.

– Vi at språket og dets brukere vendes ut. Vi har fått intern utspredning av fransk, men også interne endringer. Årsakene finner vi blant annet at Frankrike og den franske verden har i de siste 40-50 årene blitt preget av økt verdensmigrasjon, økonomisk samkvem, herunder handel. Globaliseringen har fått oss til revurdere hva som en utviklingssenteret og hva som er periferien i den franskspråklige verden.

North argumenterte for at lingvistiske forskjeller i sterkere grad nå samsvarer mindre med de geografiske.

– I Frankrike har vi nå store arabisk- og kinesisktalende grupper, som har til felles et annet språk og en annen kultur, som skal sameksistere med den franske. Vi kan sammeligne oss med USA, og den store gruppen av spansktalende latinoer som bor i landet, men som også er funksjonelt tospråklige.

Flerspråklighet som norm
For Marokkos ambassadør i Norge, Saadia El Alaoui, er det å snakke fransk en del av et flerspåklig hverdag.

– I Marokko snakker vi i tillegg til fransk, to ulike former for arabisk, en klassisk og en annen som er langt mer marokkanskkligende. Vi har også ulike varienter av det nord-afrikanske urspråket tamazigh, også kjent som berbisk. Nord-områdene, som i større grad ble kolonisert av Spania, har også et større innslag av spansktalende.

Nøkkelen til språklig sakvem er å kunne forstå hverandre og være fleksible, mente hun.

– Fellesspråket for alle er arabisk med marokkansk form. Og i motsetning til en stor del av franskmenn i Frankrike, som ofte fremhever estetikken i språket og retter pekefingeren mot gebrokkent fransk, så har vi et mer avslappet frohold til dette. Enten så kan man det ene språket eller ikke, og så slår man over til et fellesspråk som er mer forståelig for alle parter.

Språkbytte
Artur Wilczynski, Canadas ambassadør i Norge, ble selv født i Polen, og utvandret sammen med sine foreldre til et bedre liv på den andre siden av Atlanteren. 

– For meg har fransk i samkvem med flere andre språk også vært normalen. I bydelen i Quebec City hvor jeg vokste opp snakket man også engelsk med engelsktalende canadiere, polsk blant de polske innvandrerne seg imellom, italiensk blant italiensk-candierne og jiddisch blant jødene. Å kunne flere språk i Canada, et land som har omfavnet multikulturalisme som politikk, er ikke noe oppsiktsvekkende. Vi snakker ofte om å "bytte språk" med hverandre.

Han påpekte også at Quebec er i en veldig spesiell situasjon, særlig politisk.

– I motsetning til Frankrike, som er en sterk sentral stat, med fokus på det franske språkets enestående stilling, så er Canada en føderasjon. For franskspråklige canadiere i Quebec er samtidig også språket en bekreftelse på provinsens særegne stilling, og kulturell stolthet i et land som fokuserer sterkt på pluralisme. At man ikke har noe motsetningsforhold mellom begge, uttalte han.