Vil vise skoleelever at islam kan være progressiv

– Vi må utfordre konservative stemmer

Engasjerte deltakere i diskusjonsgrupper.
Foto: Sibel Thorsen Kocabas
Flere muslimer i Norge går i bresjen for et nytt ordskifte innen islam. Filmskaper Nefise Özkal Lorentzen ønsker å vekke et bredt engasjement mot mannsdominans blant både muslimer og ikke-muslimer. 

I en tid hvor grupper som påberoper seg islam truer internasjonal rettsikkerhet både i Europa og ellers i verden, har stadig flere norske muslimer hevet stemmen i debatter om islam. Noen er motivert av et ansvar de føler for å rette på den voldsdominerte fremstillingen av religionen som er fremherskende i Vesten. Andre ønsker å utfordre konservative stemmer innad i miljøene.

Regissør Nefise Özkal Lorentzen er opptatt av å nå bredt ut og ønsker særlig å utfordre det hun kaller den maskuline og patriarkalske kulturen som finnes blant mange muslimer i Vesten og den muslimske verden. I løpet av de siste syv årene har hun laget tre filmer som tar opp kjønnsperspektivet i islam. 

Fra filmlerret til publikum
Den første filmen, Gender Me, handler om islam og homofili. Den andre, En ballong for Allah, dreier seg om kvinner og islam. Den tredje handler om menn og maskulinitet. Selv dokumentarserien er avsluttet er Nefise Özkal Lorentzen langt fra ferdig med temaet. Hun satser nå på å arrangere seminarer (såkalte workshops) der hun inviterer skoler til å drøfte grunnleggende spørsmål knyttet til kjønn, samfunnsutvikling, religion og islam.

Vi behøver aktivister som jobber for å skape en ikke-patriarkalsk islam.

– Temaer som homofile, likestilling, vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og religionskritikk kan være veldig utfordrende for lærere. Jeg tror trilogien kan være et viktig redskap for lærere slik at de kan utfordre elevene for å få et kritisk perspektiv på kjønn og religion, sier Özkal Lorentzen. 

Regissør Nefise Özkal Lorentzen oppfordrer til mer debatt rundt kjønn og religion.
Foto : Kari Bye
Kjønnssaktivister
Özkal Lorentzen forteller at hun tidligere har holdt lignende workshops for studenter ved universiteter og høyskoler. Hun ønsker nå å inkludere publikum og målgrupper som for eksempel skoleelever, lærere, helsearbeidere, politi, men også organisasjonsarbeidere.

– Jeg tror jeg kan vekke engasjement blant publikum ved først å vise en av mine filmer og deretter diskutere temaet sammen. Forhåpentligvis åpner det for mer refleksjon og gir mer kunnskap om kjønnsrolleaspekter innenfor islam.

Parallelt med dette skal hun holde kurs hvor deltakerne vil få tittelen ”kjønnsaktivister”.

– Kall det gjerne kunnskapssoldater som kan formidle og bruke denne kunnskapen videre i det arbeidet de gjør til vanlig eller holde egne kurs etter vår mal.

Hun forteller at hun ser på dette som et prøveprosjekt i forlengelse av visjonen om å utforske forholdet mellom patriarkat og makt i islam.

– Jeg vil utforske den maskuline kulturen, hvorfor den er som den er og hvordan den stadig reproduseres. I filmene viser jeg nære, personlige portretter av muslimske menn som ønsker å utfordre patriarkatet og endre det. Altså får vi et helt nytt innblikk i hva som rører seg i den muslimske verden. Vi behøver en større plattform for aktivister som jobber for å skape en ikke-patriarkalsk islam, noe Vesten sjeldent hører noe om, sier hun.

Skape motstemmer
Første workshop for publikum fant sted på Nynorskens hus før sommeren. Der var det samlet rundt 50 personer som etter å ha sett “Manislam” ble delt inn i grupper og fikk i oppgave å diskutere ulike aspekter ved kjønn og religion.

– Hvordan kan vi bli bedre rustet til å møte fundamentalistiske former for religion, og hvordan kan vi jobbe mer aktivt for å skape sterke motstemmer, spurte Özkal Lorentzen publikum.

Under presentasjonene av gruppediskusjonene ble det lagt vekt på kunnskap om religion og gode rollemodeller og forbilder for barn og unge. Mange var enige i at skolene er et godt utgangspunkt for dette.

– Som lærer kan man engasjere seg i diskusjoner blant elever og gi barn en mulighet til å bli utfordret, men også verdsatt, for de meningene de har. Gjennom psykodrama-øvelser som å kle seg ut som det motsatte kjønn kan man også kanskje vekke empati og mer forståelse for hva det vil si og være kvinne eller mann, sa Camara Joof, én av deltakerne.

Mann betyr ikke makt
I Manislam er det nettopp empati noen av de mannlige kjønnsaktivistene forsøker å skape når de kler seg i miniskjørt og tar til gatene for å vise sin forakt for seksuell trakassering og voldtekt. Den samme form for aktivisme var også å se under demonstrasjonene for den tyrkiske studenten Özgecan Aslan som ble brutalt voldtatt og drept tidligere i år. 

De ulike gruppene diskuterte flere ulike problemstillinger og flere mente at det også handler om tilhørighet og spørsmål om identitet.

– Vi må lære gutter å få selvrespekt på andre måter enn ved å være den sterke parten, den som har makten. Det handler om identitet og mangel på tilhørighet i et samfunn. Mange vil søke til radikale miljøer dersom de opplever seg utstøtt eller ikke finner sin plass, sa Simon M. Valentine, deltaker og animatør for Özkal Lorentzens filmer.

Özkal Lorentzen forteller at hun har planer om å fortsette med workshopene utover høsten. 

– Ved å møtes og dele refleksjoner kan vi forstå bedre. Jeg håper muslimske kjønnsaktivister vil få en sterkere stemme med tiden, sier hun.