Historiker Andreas Snildal er kritisk til måten forskning på antisemitisme forgår på i Norge.
Foto: UiO

– Forskningen tar ikke antisemittismen alvorlig nok

– For få år siden fantes det et sterkt fagmiljø ved Universitetet i Oslo som forsket på antisemittisme. Dessverre er ikke universitetet interessert i å videreføre dette, sier historiker Andreas Snildal som også kritiserer Stortinget og Holocaustsenteret for manglende innsats.

Utrop nr. 29/2015 (06.08.2015)

Snildal lufter sin kritikk i en sak i Klassekampen i går, der han også skrev kronikk om temaet tirsdag.

Han mener forskningssatsingen ved institutt for historie på Blindern blir for personavhengig.

– Miljøet var bygd opp rundt professor Einhart Lorenz. Etter hans avgang har ikke universitetet forsknings- eller undervisningskompetanse innen antisemittisme, sier Snildal til Klassekampen.

– Misforstått
Det er ikke bare universitetet som rammes av Snildals kritikk. Stortinget foreslo i vår å opprette et såkalt gaveprofessorat innen jødedom og antisemittisme.

– Dette er slik man holdt på på 1800-tallet og ikke slik forskning drives i dag, mener Snildal.

Instituttleder Tor Egil Førland ved institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo, mener Snildal har misforstått.

– Så vidt meg bekjent har universitetet aldri hatt noen stilling i antisemittismens historie. Universitetet gir stor frihet til sine professorer til å følge sine forskningsinteresser slik Lorenz gjorde med antisemittisme, sier Førland.

– Naturlig
Snildal går også ut mot Holocaust-senteret, som han mener nå dreier sin forsknings- og formidlingsvirksomhet i retning av generell krigshistorie.

– Senteret har bare ett prosjekt på antisemittisme i dag, sier Snildal til Klassekampen.

Direktør ved Holocaust-senteret, Guri Hjeltnes, mener Snildal har noen gode poenger, men at han bommer i kritikken av senteret.

– At senteret i 2015 har et fokus på andre verdenskrig, er naturlig. Forskningen på antisemittisme er imidlertid systematisk bygget opp til en bred kompetanse, historisk og samtidig for eksempel gjennom prosjekter som «Jøden som kulturell konstruksjon i norsk offentlighet» – der Snildal selv var med – og gjennom den første norske befolkningsundersøkelsen «Antisemittisme i Norge?», sier Hjeltnes.