Foto: Cappelen Damm
Kulturdepartementet foretar årlig en premiering av årets beste barne- og ungdomsbøker.
Ansvaret for jury og prisutdeling er det Norsk barnebokinstitutt som har. For bokåret 2015 er til sammen 27 forfattere, illustratører, oversettere og tegneserieskapere nominert innenfor syv priskategorier: Litteraturprisen, Bildebokprisen, Fagbokprisen, Illustrasjonsprisen, Debutantprisen, Oversetterprisen og Tegneserieprisen.
Oversikten over nominerte viser at den norsk-svenske scenografen og illustratøren Alice Lima de Faria er blant de nominerte for debutboka Det var ikke jeg! sa Robinhund, “en lun og sjarmerende bildebok, som tar barns virkelighetsoppfatning på alvor”. Tidligere har hun hatt stor suksess med illustrasjonene til Rumpemelk fra Afrika, med tekst av Erlend Loe.
Det er rett og slett for få flerkulturelle barnebokforfattere.
– Handler om hva som er tilgjengelig
Seniorrådgiver i informasjon og formidling ved Norsk barnebokinstitutt, Birgitte Eek, er kjent med utfordringen med få flerkulturelle prisvinnere og nominerte.
– Først er det viktig å presisere at vi er en institusjon som jobber med å fremme barnelitteratur, og ikke et forlag. Å administrere Kulturdepartementets priser er et oppdrag vi har fått fra departementet. Alle forlag kan sende inn sine bøker, juryen ønsker å lese flest mulig av årets utgivelser. Vi administrerer juryen, men det er denne som tar avgjørelser på eget grunnlag. Vi har ingen påvirkningskraft eller mulighet til å pålegge det ene eller andre valget.
– Hva tror du er årsaken til dette?
– Jeg tenker mye handler om hva som er tilgjengelig. At det er rett og slett for få flerkulturelle barnebokforfattere. Av den grunn er det også viktig at institusjoner som oss, og andre, jobber med å få rekruttert flere.
Få med minoritetsbakgrunn skriver bok
Redaktør for barne- og ungdomslitteratur i Gyldendal forlag, Nina Méd etterlyser flere forfattere med minoritetsbakgrunn.
– Vi har også lagt merke til fraværet av flerkulturelle navn på nominasjonslistene, og mener i likhet med Barnebokinstituttet at dette henger sammen med antallet flerkulturelle forfattere. Vi er svært interessert i å publisere flere flerkulturelle forfattere, men per dags dato går det lang tid mellom hvert manus vi mottar av skribenter som ikke har en norsk-norsk bakgrunn.
Hun tenker at man fra forlagets side kan gjøre en enda bedre jobb med å rekruttere forfattere med annen etnisk bakgrunn.
– Slik sett er dette en god påminnelse for oss. Vi synes det er svært viktig at dagens oppvoksende generasjon i Norge får lese historier som gjenspeiler deres bakgrunn og opplevelser, sier hun til Utrop.
