Filmen "Manislam" er et godt redskap for å øke forståelsen på tvers av kulturene, sier minoritetsrådgiver Chro Borhan.
Foto: Bilge Öner

Film som redskap mot undertrykking og ekstremisme

Hvordan kan vi møte ekstremisme og kjønnssegregering i innvandrermiljøene? Det var spørsmålet på et lukket arrangement for ansatte i helsesektoren, skoleverket, politiet og frivillige organisasjoner.

Utrop nr. 42/2016 (01.11.2016)

- Hvordan kan vi møte ekstremisme og kjønnssegregering i innvandrermiljøene i Norge på en konstruktiv måte?

- Hvordan skapes og bekjempes fordommer?

- Hvordan kan vi bidra til å skape bedre forståelse av kjønn og islam i Norge?

Det var noen av spørsmålene på arrangementet Gender Educator tidligere i høst. Den lukkete workshopen rettet seg mot ansatte i helsesektoren, skoleverket, politiet og frivillige organisasjoner. Utrop var invitert som representant for media. Deltakerne fikk frie tøyler til å prøve å finne kreative løsninger.

Utgangspunktet for diskusjonene på workshopen var den norsk-tyrkiske filmskaperen Nefise Øzkal Lorentzens film "Manislam". Filmen fikk god omtale da den kom i 2014 og er tredje film i rekken av filmer om islam, homofili, feminisme og maskulinitet.

I "Manislam" utforsker Øzkal Lorentzen "den maskuline kulturen, hvorfor den er som den er og hvordan den stadig reproduseres", som det heter på hjemmesiden til Integral film. Filmen beskrives videre som et "intimportrett av muslimske menn som ønsker å utfordre patriarkatet og endre det".

– Vil bruke filmene
Politispesialist og mangfoldskontakt Roy Cato Einarsen fra Stovner politistasjon var svært godt fornøyd med arrangementet.

Roy Cato Einarsen er mangfoldskontakt ved Stovner politistasjon. Han tror filmer som "Manislam" kan sette i gang viktige diskusjoner om religion og kjønn.
Foto: Skjermdump fra Youtube
– Jeg har tenkt å gå til innkjøp av filmen(e) til Lorentzen, og vil vurdere å bruke dem i mitt arbeide i den mangfoldige Groruddalen.

Innen flere trossamfunn, både blant kristne, muslimer, hinduer og sikher, er problemstillingene som blir reist i filmen, høyst aktuelle, mener politimannen.

– Det å skape dialog rundt temaene kjønn, religion og rettferdighet er viktig. Det bidrar til gjensidig forståelse. Politiet arbeider i hovedsak med å forebygge og etterforske kriminalitet. Som en del av dette arbeidet er kunnskapsdeling, det å skape rom og trygghet for å ta opp vanskelige spørsmål innen bl a vold i nære relasjoner, oppdragervold og hatkriminalitet viktige satsningsområder, forklarer Einarsen.

Einarsen understreker at dette ikke kun gjelder muslimer og islam, men er viktige utfordringer alle medborgere i Groruddalen trenger å reflektere rundt.

– Godt redskap
Chro Borhan deltok også på arrangmentet. Hun er minoritetsrådgiver i IMDI og har en mastergrad i administrasjon og organisasjonsvitenskap.

– Dette opplegget kommer til å være et godt redskap i arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme, og dialog- og endringsarbeid, sier Borhan, som ikke legger skjul på sin fascinasjon.

Borhan er også praksisveileder i emnet Dialogpilotene ved Teologisk fakultet ved UiO, i tillegg til jobben i IMDI. Tidligere har hun jobbet som informasjonsrådgiver og holdt workshop i livsmestring for enslige mindreårige asylsøkere.

– Gender educator et viktig tiltak som kan lære oss mye om temaet ekstremisme. Den gir oss et godt redskap å bruke i jobben, sier Borhan.

FAKTA

19. september hadde Integral Film i samarbeid med Nobels Fredssenter og Goethe-Institut Norwegen en lukket workshop på  Nobels Fredssenter, på  Rådhusplassen. Arrangementet handlet om kjønn, religion og rettferdighet.