– Jeg vil ikke bli overrasket om flere i AKP i fremtiden blir beskyldt for å være gülenister og terrorister, for det er i AKP-kretser man har hatt mest kontakt med dem.
Foto: Per Maning

Erdogan rensker ut landets intellektuelle

Med stadig sterkere konsentrasjon av makten og press mot blant annet akademia og mediene i Tyrkia blir den store taperen de sivile rettighetene.

Utrop nr. 38/2016 (04.10.2016)

Akademikere, skribenter, politikere, jurister, studenter, leger, skuespillere, medlemmer av forskjellige ytringsfrihets- og menneskerettsorganisasjoner, representanter for minoritetene, og da i første rekke kurdere, har enten mistet jobben eller blitt fengslet etter det mislykkede militærkuppet i Tyrkia 15. juli. 

Ingen bevis
Kuppets ringvirkninger har gitt ytringsfriheten et hardt slag. Selv om den tyrkiske staten ikke har fremvist noen faktiske eller rettslige bevis på hvem som gjennomførte militærkuppet, fortsetter utrenskingen i form av arrestasjoner og oppsigelser, melder Aftenposten.

Selen Korad Birkiye fikk sparken etter kuppforsøket. Men hun er ikke gülenist og har ikke vært involvert i noen måte i kuppet, sier hun selv.
Foto: Selen Korad Birkiye
Selen Korad Birkiye, inntil nylig dosent ved Mimar Sinan-Universitet og dramaturg ved Statsteateret i Istanbul er en av mange som nå har mistet jobben som følge av militærkuppet.    

Birkiye er blant annet dramaturgen bak Thorvald Steen og Tarik Alis skuespill, «Ørkenstormer». Hun har i likhet med mange tusen andre blitt sagt opp fra sin stilling. 

Støtte til LHBT
Ifølge dramaturgen har hun ingen tilknytning til Gülen-bevegelsen, så det kan ikke være grunnen til at hun fikk sparken, påpeker hun. Hun mener bestemt at det er hennes engasjement for LHBT som er grunnen.

– Avisen Yeni Akit kritiserte meg for åpenlyst å støtte usømmelighet, og via sosiale medier oppfordre til legitimering av homoseksuell perversjon, fordi jeg tok initiativ til en underskriftkampanje for LHBTs rettigheter, da Guvernørkontoret i Istanbul la ned forbud mot en LHBT-parade, sier hun til Utrop, på telefon fra Istanbul.

Birkiye sier at hun og hennes likesinnede nekter og la "de som segregerer og bruker hatprat" til å diktere meningene deres. En vanlig retorikk i Tyrkia går ut på at "de som ikke er med oss, bør forlate landet". Denne mentaliteten er dominerende, mener hun. Men hun er fast bestemt på verken la seg bringe til taushet, eller endre sitt standpunkt.

På sin Facebook-side erklærer hun seg som fiende av alle som "tolererer misbruk av barn, vold mot kvinner og LHBT-personer, bruker religionen for egen vinning, gleder seg over andres død bare fordi de er 'på den motsatte siden', de makt-grådige, kort sagt alle fiender av demokratiet". 

– Situasjonen i Tyrkia er kommet opp i nå, er at kritiske stemmer blir kneblet. Hva tenker du om det? 

– Det er blitt slik at hvis naboen din misliker deg, kan han eller hun angi deg som gülenist, eller som en som sverter presidenten, sier hun og trekker pusten før hun forteller at en nabofeide i nabolaget hennes fikk nettopp et slikt utfall. En tilsynlatende bagatellmessig krangel om katten til en av partene, endte opp med at en av partene beskyldte den andre for å ha fornærmet presidenten. Det ble åpenbart gjort for å få politiet til å ta saken alvorlig. Og det fungerte.  

– Vil nok skje med flere

Thorvald Steen.
Foto: Per Maning
Utrop kontakter forfatter Thorvald Steen. Han er ikke bare en av Norges fremste Tyrkia-kjennere, men har også skrevet både faktabøker om Istanbul og historiske romaner med handling lagt til Tyrkia.

Forfatteren og historikeren er klar på at det som skjedde 15. juli, var et militærkupp.

– Et dårlig et, legger han til. 

Han er glad for at de fire partiene i parlamentet øyeblikkelig tok avstand fra det.

– Det er mulig Erdogan fikk nyss om kuppet og lot det utvikle seg for å se hvem som støttet det, sier Steen.

Han påpeker Erdogan og AKP da de kom til makten, og mange år etter, hadde støtte fra Gülen og hans venner.

– Jeg vil ikke bli overrasket om flere i AKP i fremtiden blir beskyldt for å være gülenister og terrorister, for det er i AKP-kretser man har hatt mest kontakt med dem.

Steen mener det ikke er godt nok dokumentert at Gülen er terrorist, slik regjeringen påstår.

– Når det gjelder en rekke teaterfolk, forleggere og forfattere som nå beskyldes for å være gülenister, er anklagene i beste fall underlige, sier han og legger til at han aldri støtt på gülenister i disse miljøene.

– De har, tvert imot, ofte vært opprørt over samrøret mellom AKP-ere og Gülen-tilhengere. 

Forfatter: – Erdogan er selv produktet av et kupp

Izzet Celasin.
Foto: Melodi May
Den norsk-tyrkiske forfatteren Izzet Celasin har selv kjent på kroppen hva det vil si å bli arrestert etter et kupp. Som venstreorientert aktivist måtte han tilbringe flere år bak murene etter militærkuppet som fant sted i Tyrkia i 1980.

– De av oss som kjenner historien og har opplevd flere militærkupp i Tyrkia, er ikke overrasket over oppsigelsene, arrestasjoner og torturen som har kommet etter kuppforsøket, sier Celasin.  

12. september 1980 våknet Tyrkia til lyden av stridsvogner i gatene, de militære styrkene hadde tatt over makten, forteller forfatteren.

– De gjorde raskt det de var kommet for å gjøre, og på et blunk var den politiske venstresiden knust. 

Velsignelse fra kuppmakerne
Men det var ikke alt, ifølge Celasin. Han mener at Gülen-bevegelsen (en islamsk organisasjon ledet av Fethullah Gülen) vokste og styrket seg etter kuppet og at Erdogans Rettferdighets- og utviklingsparti (AKP) ble grunnlagt med velsignelse fra generalene som sto bak.

 – Siden den offisielle ideologien til kuppmakerne fra 1980 var en "tyrkisk-islamsk syntese", kan man si at veksten av den islamske bevegelsen i Tyrkia faktisk stammer fra et militærkupp.

– AKP kom til makten i 2003 med betydelig støtte av Gülen-bevegelsen og det neste tiåret har vi vært vitne til utrenskning av sekulære som er ansatt i det offentlige, sier han. 

– Alliansen mellom Gülen-bevegelsen og Erdogans AKP brøt sammen i 2013, trolig på grunn av Gülens ønske om å få stadig mer makt, noe som selvfølgelig var uakseptabelt for Erdogan.

Støttespillere ble fiender
De to forsøkte å bekjempe hverandre, sier Celasin. Han mener Syria-konflikten, konflikten med kurderne, korrupsjonsanklager og forholdet til Russland er noen av årsakene til feiden mellom Gülen og Erdogan. 

– I den pågående maktkampen mellom Gülen-bevegelsen og Erdogan fikk Erdogan overtaket. Gülen-bevegelsen følte at de måtte foreta seg noe. De gamblet og tapte. Resultatet var 250 døde. 

– Mener du med dette å si at Gülen-bevegelsen sto bak kuppforsøket?

– Jeg mener ikke at Gülen personlig står bak det. Han er irrelevant som ledertype. Men bevegelsen som er kjent i hans navn og som egentlig heter Hizmet eller Cemaat, sto, med sine fremste kadrer i hæren og byråkratiet, bak kuppforsøket. Likevel ble kuppforsøket etter min mening ikke utelukkende utført av Gülen-tilhengere. De fikk med all sannsynlighet støtte av NATO-vennlige kemalister/offiserer.

Han innrømmer at han ikke har dokumentasjon som kan underbygge disse påstandene. De er hans personlige meninger. Men at det var et reelt kuppforsøk, er han ikke i tvil om.

– Da jeg fikk hørte nyheten om kuppforsøket var jeg i en landsby i Nord-Jylland. Mitt første spørsmål var da om dette 15. juli-forsøket var i samsvar med militærets kommandokjede. Det var det ikke, sier Celasin.

Han påpeker at få kupp lykkes dersom de mangler støtte fra hele hæren.

– Dette er den siste runden av en maktkamp mellom to islamske fraksjoner som kan dateres tilbake til 2013, året da forholdet mellom Gülen og Erdogan kjølnet.

– Hva ville konsekvensene vært dersom forsøket hadde vært vellykket?

– En forferdelig borgerkrig. Tyrkia ville utvilsomt ha kommet inn i en svært farlig situasjon med  islamsk fascisme som en konsekvens. 

Celasin mener at med dagens regime er denne faren fortsatt overhengende, og at Tyrkia er ved et veiskille.

– Tiden vil snart vise hvorvidt de demokratiske kreftene i landet vil vinne en avgjørende seier eller ei.  

Fakta:

Hittil er over 60.000 personer avsatt, arrestert eller satt under etterforskning. I alt 131 medier, blant dem 16 TV-stasjoner og 45 aviser stengt. Ytterligere 23 radiostasjoner, tre nyhetsbyråer, 15 blader og tidsskrifter og 29 utgivere skal stenges, melder tyrkiske myndigheter til NTB.

Svart himmel, svart hav (2007) er Izzet Celasins første roman, og var en av vinnerne i Gyldendals konkurranse om beste politiske roman. I romanen skriver han om kuppforsøk, kuppets politiske opprinnelse og dets konsekvenser for en delt nasjon.

Kilde: nrk.no