Foto: AMJ Norway

Norges første muslimer har en historie på Utøya

For en del uker tilbake holdt den muslimske menigheten Ahmadiyya en fredsmarkering på Utøya. En selvfølge, hvis man tenker rent historisk.

Utrop nr. 34/2016 (06.09.2016)
Ahmadiyyaer ber for fred under deres femårsmarkering for Utøya-terroren, da de holdt årsstevne for menigheten i august.
Foto: AMJ Norway

Norges eldste muslimske menighet har en lang historikk på Utøya. I 36 år har menigheten hatt årlige stevner

Hole-ordfører Per Ragnvald Berger talte under årsstevnet.
Foto: AMJ Norway
, og tre av disse har blitt avholdt på øya. De siste fem årene har hatt en spesiell og trist betydning etter terrorangrepene 22. juli 2011.

Årets stevne, avholdt 20. august, inneholdt koranlesning og taler fra både menighetens pressetalsmann og fra Hole-ordføreren. 

Årsstevnedeltakere går i land på Utøya. Bildet ble tatt sommeren 2009, to år før terrorangrepet.
Foto: AMJ Norway
Utrop har fått tilgang til historiske bilder fra menigheten, blant annet fra stevner i 2008 og 2009. På det eldste bildet, fra 1986, ser vi besøket til Hazrat Mirza Tahir Ahmad, daværende åndelig leder for Ahmadiyya-bevegelsen. Tahir gikk bort i 2003, og regnes som den fjerde etterfølgeren etter grunnlegger Mirza Ghulam Ahmad (1835-1908).

Utsatt menighet
Ahmadiyyaene er Norges eldste registrerte muslimske menighet, og konvertitt Truls Bølstad (75) er muligens Norges første etnisk norske muslim slik menigheten kjenner og har historie for. Allerede i 1957, året etter at den katolske jesuittmunkeordenen fikk opphevet paragrafen der det sto at de ikke hadde adgang til Norge, konverterte Bølstad, den gang ung gymnasiast, til ahmadiyya-islam.

Ingen årsstevne uten god mat. Bildet tatt i 2009.
Foto: AMJ Norway
Ahmadiyya-bevegelsens hjemby ligger i Qadian i India, og har egentlig vært en forfulgt minoritet blant muslimene helt siden Ghulam Ahmad grunnla bevegelsen i 1889. Etter oppdelingen av India og Pakistan i 1947/48 ble hovedkvarteret flyttet til Rabwah i Pakistan. Og etter Ordinance 20, loven som i 1984 ble vedtatt for å innskrenke menighetens religiøse praksis trådte i kraft, måtte hovedkvarteret flyttes til London. Loven førte til regelrett religiøs forfølgelse, og den dag i dag er det sterk fare forbundet med å være Ahmadiyya-muslim mange steder i den muslimske verden.

Bønn i det fri. Bildet ble tatt i 2008.
Foto: AMJ Norway
Selv om de er en trosretning med avdelinger i 207 land, blir ahmadiyyaene ikke akseptert som en del av islam av deler av det internasjonale islamske fellesskapet. Ghulam Ahmads krav på status som profet, samt andre sterke teologiske uenigheter, er blant grunnene. Den muslimske trosbekjennelsen lyder:  "Det er ingen gud uten Gud (Allah), og Muhammad er hans profet". Her hjemme mener blant annet Islamsk Råd Norge at Ahmadiyya-menigheten ikke "oppfyller minstekrav til islam" og godtar ikke menigheten som medlemmer.

Angrep og forbud
I 1985 ble menighetens gamle moské på Frogner utsatt for et bombeangrep utført av nynazister, i det som var en av Norgeshistoriens første høyreekstreme terrorhandlinger. I mange muslimske land  har  ahmadiyya ikke lov å kalle seg for muslimer. Siden 1974 presset islamistiske grupper, etter flere sekteriske opptøyer, landets statsoverhode Zulfiqar Ali Bhutto til å vedta en grunnlovsendring som gjorde alle ahmadiyyaer til kafir (ikke-troende). Loven som omfatter sterke religiøse restriksjoner for ahmadiyyaer i Pakistan, og som ble vedtatt i 1984, åpner for å gi opp til tre års fengsel "for å late som man er muslim".

(Kilder: Wikipedia, ahhmadiyya.no, Nettavisen, Store Norske Leksikon)