Mujra-danselærer Khawar Nadeem viser fram intrikate og lekende bevegelser til elevene Mahi, Nausheen og assistenten hans.
Foto: Faseeh Shams

Farlig erotisk dans i Pakistan

Mujra-dansere lever et risikabelt liv i det konservative Pakistan. Men lykkes de med dansingen, kan de bli både rike og berømte. 

Utrop nr. 42/2016 (01.11.2016)

Ved Khawar danseskole i Lahore går stadig nye rekker av unge kvinner gjennom to års opplæring for å perfeksjonere trinn til mujra-dansen. Da er de endelig klare til å underholde menn på private tilstelninger og i sceneshow. I et land som er kjent for sine dypt konservative skikker, holder mujra-danseskoler som denne det gående fordi modige kvinner trosser normer og tar sjanser i sin streben etter å bli berømt.

I hjertet av den pakistanske byen Lahore har Mujra, en danseform som aristokratiet en gang var faste konsumenter av, nå blitt om til et pirrende utvalg erotiske bevegelser, karakterisert av utfordrende brystbølging og svaiebevegelser fra de formrike kvinnene som praktiserer dansen.

Disse historiene kommer fra en Mujra-skole i et land der man minst venter å finne dem.

I filmindustriens randsone
Jeg var ute for å dokumentere noen interessante historier fra det voksende LHBT-miljøet i Lahore, da jeg ved en tilfeldighet kom til Khawars danseskole i en bakgate like ved Evernew Studios, et av de eldste filmstudioene i Pakistan. Skolen utdanner Mujra-dansere gjennom et omhyggelig toårig kurs. Mujra-dansen ble introdusert av mogulene, og er en beryktet slektning av den mer aktverdige danseformen ’Khattak’.

Dog er ingen av Mujra-dansens klassiske numre å se på Khawar danseskole. Her overlever den utelukkende som sirenenes dans. I stedet for å fremføres ved prestisjefylte hoff er dansen nå vanlig på private tilstelninger, i scenedramaer og i horestrøk. Skolen befinner seg i et område der det kryr av mennesker som overlever i den pakistanske filmindustriens randsone – koreografer, bakgrunnsdansere, løpegutter og andre. Skolens nærhet til filmens høyborg er også symbolsk for elevenes lengsel etter å bli en del av filmindustrien.

Den andre siden av denne virkeligheten er at voksende forbruk av kabel-tv, stort tilbud av Bollywood-filmer og et økende antall trusler fra militante islamister har tvunget mange produksjonsselskaper til å flytte til Pakistans kulturhovedstad, det litt mer liberale Lahore. I mellomtiden klamrer Mujra-danserne seg til den nærmest uoppnåelige drømmen om en dag å stråle på landets kinolerreter.

Ulempe med mørk hud
Khawar Nadeem, som er mannen bak danseskolen, omgjorde sin fars musikkskole til et danseakademi. Det var starten på det hele. Sytti prosent av koreografene som regisserer danseinnslag for den pakistanske filmindustrien og sceneshow, er menn. De håpefulle Mujra-danserne Nausheen, Mahi og Amber danser til en Bollywood-sang.

Mange av danserne jobber også svart som prostituerte når de mangler penger, oppmuntret av danseinstruktører og 'madammer'.

For 25-åringen Mahi er den mørke hudfargen hennes en ulempe som Mujra-danser. Lyshudede dansere har høy pris i Pakistan, og tjener betydelig mer.

Mahi justerer uttrykkene sine og beveger seg i tråd med Nadeems instrukser. Skjønnheten og kunnskapene til en Mujra-danser kan til og med gjøre at hun blir solgt til høystbydende ved en privat tilstelning i Midtøsten. Det er dog ikke alle Mujra-dansere som lengter etter en såpass risikabel framtid. For mange er en reise til Midtøsten bare et steg i retning mer lukrativ inntekt og en økonomisk støtdemper som er nødvendig for å kunne flytte til en større leilighet i Lahore, slik at man kan kreve høyere lønn. Mange av danserne jobber også svart som prostituerte når de mangler penger, oppmuntret av danseinstruktører og 'madammer'.

Vil betale familiens gjeld
Tvillingene Nausheen og Amber kommer fra en fattig familie i Sialkot, og har kommet hit for å betale tilbake familiegjeld, uten at deres foreldre vet om det. De to flyttet til Lahore under påskudd om at de skulle søke seg inn på universitetet, men begynte i stedet på Mujra-danseskolen i håp om å bli scenedansere. Om et år kommer de til å tjene 50.000 til 100.000 rupier (3900-7800 kroner) per show, men rundt 70 prosent av summen vil gå til danseinstruktørene og "madammene" som arrangerer forestillingene.

Nausheen pusser på en flørtete bevegelse som skal vises på private tilstelninger, eller i et sceneshow ved et av Lahores få teatre. Hvis danserne ikke er så heldige, vil de ende med å opptre i horestrøket i Lahore, hvor Mujra-opptredener en gang i tiden ble arrangert av kongelige hoff. I dag blir forestillingene stort sett bestilt av rølpete utdrikningslag eller ensomme menn som ønsker å tilbringe litt tid med noen som tilbyr betalte tjenester.

Solidaritet mellom danserne
Nusrat er i 50-årene, og hun fungerer som 'madam', utkaster, forhandler, beskytter og mor for Mujra-elevene. Mens jentene perfeksjonerer sine forførende bevegelser, roper hun ut både oppmuntring og kritikk.

15-åringen Anjum studerer de andre elevene mens de øver seg på bevegelsene sine. Selv ligger hun, tildekket av et teppe, på gulvet med høy feber. Anjum har i to år vært en ettertraktet Mujra-danser, og har til og med reist til Midtøsten, mens Nusrat, som sitter ved siden av Anjum, tar seg en røyk, som så mange andre kvinner i scenekunstindustrien.

Dansere og trenere sitter i mørket mens de venter på at det to timer lange strømbruddet skal være over – en daglig begivenhet i Lahore. Disse dampende varme, uforutsigbare pausene tilbringes med spøk og latter.

Khawar og Nusrat er partnere i tykt og tynt og deler en varm klem på slutten av dagen. Til tross for den litt vulgære skyggen over yrket deres, er det grenseløs kjærlighet og en følelse av tilhørighet ved akademiet.

Opprinnelig publisert i Utrops papirutgave november 2016.