Frank Michaelsen har full jobb i Kulturetaten, der han sysler med digital kommunikasjon. Likevel har han tid til både det prisvinnende bandet "The Switch" og jobbing med plateselskap.
Foto: Xueqi Pang

Frank er fri

De siste tre årene har The Switch gitt ut tre album. – Vi er produktive fordi vi har det gøy med musikken, sier Frank Michaelsen. Han spiller gitar og tangenter i bandet, som nylig vant Spellemannsprisen. 

Utrop nr. 09/2017 (07.03.2017)

Musikken til Oslo-bandet The Switch låter som den er laget av "en gjeng med folk som gir faen og digger det de digger", ifølge Natt og Dag. I januar vant de Spellemannsprisen i kategorien Indie (independent). 

– Folk har kommentert produksjonstempoet vårt. «Shit, dere gir ut mye.» Jeg tror det handler om at vi har det gøy. Vi har disse historiene å fortelle. Vi er veldig, veldig glade i musikk, og vi får et kick av å lage vår egen.

En slags pop
Hvilken sjanger bandet spiller innenfor, er ikke helt lett å definere. Det er også noe av poenget, virker det som. Men at det har noe med pop og gitar å gjøre, er vel ikke å si for mye. 

– På Instagram presenterer vi oss som "pop-orkester". Vi er uansett veldig enige om hva The Switch er, hva som er typisk The Switch å spille og si. 

The Switch har fått et visst rykte på seg som mer enn middels velstuderte og beleste. Musikken deres oser av "annenhånds vinyl, Penguin pockets og innestengte timer foran internett 1.0", skriver Ando Woltmann, i en anmeldelse av The Switch-album i Morgenbladet med den talende tittelen "Bra plate, brillejesus". 

– Du har skrevet om litteratur og jazz i Jazznytt og er utdannet bibliotekar. Dessuten har du leflet med fotografi. Er det en kontrast mellom de mer intellektuelle interessene dine og det å spille i et pop-band?

– Nei, jeg syns ikke det. Vi legger alle våre ressurser i å lage så gode poplåter som vi bare kan. Vi har aldri sett på popmusikk som usofistikert. 

Det pop-kunstneriske navet deres anser han ligger i slutten av 60-tallet. 

– For meg personlig representerer særlig The Beatles et musikalsk språk som jeg kan bruke for å kommunisere med de andre i bandet om musikk. 

Bandet består av skolerte musikere og holder seg med egen tekstforfatter. 

– Peter (journalist Peter Vollset, journ. anm) har det som fulltidsgeskjeft i bandet. Det var da Peter kom inn, at The Switch ble født. I all god pop er teksten noe som kan stå på egne ben. Peter har utmerket observasjonsevne og tar tak i ting som man kanskje ikke er så vant til å høre i poptekster, sier Michaelsen. 

Kjendis-faktor
Michaelsen har vært med i bandet siden oppstarten som "assosiert medlem", som han kaller det, men det er først de siste par årene han har spilt fast. Før han tok bibliotekarutdanningen, gikk han på Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS), "en skikkelig fame-fabrikk". Det var der han traff Thomas Sagbråten, som i dag er vokalist og spiller gitar i The Switch. (Skolen byttet navn til Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology i 2014.)

Utrop blir nysgjerrig på bakgrunnen til den veltalende unge mannen.  

– Jeg vokste opp på Korsvoll og Bjølsen, så jeg føler jeg har opplevd essensen av både Oslo Vest og Oslo Øst. Vi flytta opp til Korsvoll etter hvert, men jeg fortsatte å gå på Bjølsen.

Folk husker fremdeles Bjølsen som et røft område, selv om "skravleklassen" stort sett har tatt over nå, forteller han. 

– "Åh, gikk du der, det må jo ha vært mye knivstikking og sånn," kan folk finne på å si. Jeg husker at det ofte var politi i skolegården da jeg gikk i første klasse. Men det la seg ganske fort. Den gangen kjente de fleste som hadde hatt politiet på døra kvelden før på grunn av husbråk. Jeg trodde jo at det var vanlig, mens mine småsøsken som bor på Korsvoll tror at det er vanlig med hytte på Hafjell, helst et steinkast fra skibakken. 

– Det starta med bestemor
– Hvordan oppdaget du din egen kjærlighet til musikken? 

– Det starta vel med at jeg fant gitaren etter oldemor på loftet, som det sto Christiania Musikkforretning inni. Den hadde noen fæle stålstrenger som det var vondt å spille på for barnefingre, så jeg spilte på bare én streng av gangen. Målet var å finne toner som passet til den musikken jeg hadde på – ofte var det Beatles.

Foto: Xueqi Pang
Men det var bestemoren som for alvor fikk ham til å oppdage spillegleden. 

– Hun hadde et gammelt stueorgel som hun koste seg mye med. På mystisk vis kunne hun alltid de sangene jeg ba henne spille. Jeg spurte om hun hadde øvd på alle sammen, men hun forklarte at man kan tenke seg til hvordan låtene går. Man kan spille seg inn i det, improvisere. 

Verken Frank Michaelsen eller The Switch har noen planer om å slutte å more seg med musikk. 

– Den forrige plata var pop, før det igjen var det prog-rock. Nå først kommer det en ep, og så starter vi på den nye plata etter påske. For å holde på interessen, må vi prøve noe nytt. Jeg tror vi kommer til å male med bredere pensel denne gangen.

– Hvordan da?

– Kanskje med litt snålere låter, videre tanker, flere instrumenter. Det fine er at vi har så mange dyktige musikere, så vi kan få til mye forskjellig, sier Michaelsen fornøyd. 

Fakta

Oslo-bandet The Switch vant Spellemannsprisen for 2016 i kategorien indie for den nyeste plata si, The Switch Album. Prisen ble delt ut 28. januar i år. 

Sjumannsbandet The Switch har følgende medlemmer: 

Thomas Sagbråten - vokal og gitar
Peter Vollset - tekster
Espen Kregnes - bass
Filip Roshauw - gitar og vokal
Arthur Kay Piene - tangenter
Tore Flatjord - trommer
Frank Michaelsen - gitar, tangenter og vokal

Plater:

Big If (Arch Records, 2014)
B For the Beast (Bangles and Brass Records, 2015)
The Switch Album (Bangles and Brass Records 2016)