Foto: Oliver Møystad
Ontiveros har over 25 års erfaring fra TV, film, radio og teater hjemme i Mexico, med hovedrollene i 17 TV-såpeoperaer. Hun har fått det meksikanske kulturrådsstipendet tre ganger, og spilt i minst 20 teaterstykker. I opprinnelseslandet er hun kjent som programlederen av den mexikanske versjonen av det populære konkurranseprogrammet The Weakest Link.
I sommer var hun aktuell i sin tolkning av Suzanne Ibsens monologer på Nordic Black Theatre i Skuggen (La Sombra).
– Ektemannen min og jeg adapterte de to opprinnelige monologene laget av Jon Fosse til en kortform. Idéen opprinnelig var å gå inn i rollen til Suzannah Ibsen og adaptere de to monologene av Fosse, ved å inkludere en operasanger inne inn i et større verk. Men så fikk jeg nei av Kulturrådet da jeg skulle søke tilskudd, mest sannsynligvis fordi jeg søkte for sent. Så det ble med en kort adaptasjon.
Jeg kan si at jeg har vært på jakt etter mitt norske scenespråk, og funnet den i Skugger.
Interessant, men krevende
Fosses opprinnelige monolger fremstilte Ibsen i tre livsfaser: som ung, som moden og som eldre. Ontiveros` tolkning innebar for henne en krevende, men lærerik prosess.
– Siden norsk ikke er mitt morsmål har tekstmemorering vært det vanskeligste for meg. I tillegg er det vanskeligere å improvisere. Jeg kan si at jeg har vært på jakt etter mitt norske scenespråk, og funnet den i Skugger.
Hun ser på dette som en overførbar metafor.
– For første gang følte jeg at jeg kunne stå på en scene og føle en total og naturlig forbindelse med publikum. At teatermagien for første gang klaffet for meg i løpet av alle de årene jeg har vært på norske scener.
En ukjent Ibsen
Suzannah Ibsen, født Suzannah Daae Thoresen (1836-1914) er først og fremst kjent som Henrik Ibsens kone. Hun er ifølge Wikipedia blitt beskrevet som “sin manns litterære konsulent, og som inspirasjon for mange av de sterke og ubøyelige kvinneskikkelser som er å finne i hans forfatterskap”.
For mange regnes hun likevel som “den ukjente Ibsen”, som hans skygge.
– Hun er lite nevnt, med unntak av tekster i oppslagsverk. Av det lille jeg fant, fant jeg likevel mye som var fascinerende.
– Hva slags person fant du i Suzannah Ibsen?
– Jon Fosses opprinnelige monologer viste meg en person som var en ensom sjel. Grunnet Henriks reisevirksomhet virket begge å ha et distansert forhold til hverandre. Hun var hans skygge i alle disse årene.
Overraskende tradisjonalisme
For Ontiveros var det også bemerkelsesverdig å studere familielivet til Ibsen-familien.
– Som litterære kunstnere skulle man tro at de levde litt “annerledes” enn resten. Spesielt med tanke på at Ibsen skrev mange verk med fokus på sterke kvinner, og kvinnefrigjøring, på et tidspunkt hvor dette skapte mye kontrovers. Men i dagliglivet virket de ganske tradisjonelle, og i tråd med datidens standard for hva en familie skulle være.
