– Vi trenger å sette Stovner bydel på kartet igjen på en positiv måte, etter alle oppslagene den siste tiden, sier prosjektkoordinator for Abloomfestivalen Talha Butt.
Foto: Arkiv

Endrer Stovners rykte gjennom festival

– Skal vi håndtere ekskludering og utenforskap, må vi starte med barna, sier prosjektkoordinator i Abloom-festivalen, Talha Butt.

Utrop nr. 30/2018 (09.08.2018)

I år flyttet like godt filmfestivalen Ablooms barneversjon, Mini Abloom, til Stovner, en bydel som den siste tiden har vært i avisoverskriftene med negativt fortegn

Abloom er en organisasjon som jobber for at personer med funksjonsnedsettelse skal få gode liv med muligheter for livsutfoldelse og livsglede. Organisasjonen har et særlig fokus på minoriteter. 

– Tidligere har vi hatt Mini Abloom på Tøyen. I år har vi flyttet til Stovner bydel ikke bare fordi dette er en av Oslos og Norges mest mangfoldige bydeler, men fordi vi vil gjøre en forskjell. Vi trenger å sette Stovner bydel på kartet igjen på en positiv måte, etter alle oppslagene den siste tiden. 

Her har Abloom en viktig rolle, påpeker prosjektkoordinator Talha Butt.

– For å hindre utenforskapet må vi håndtere og bekjempe det så tidlig som mulig. En festival som vår, med et åpenhetsfokus, kan være en god start. Vi ser det som viktig å informere, bryte tabuer og skape tillit mellom ulike mennesker.

Kulturell "videreformidling"
– Hei, jeg skal også ha is og Abloom-t-skjorte. Kan jeg vær så snill få?
– Nei, nå må du slutte å plage Faridah.

To skolegutter fra femteklasse på Rommen skole, hvor festivalen ble avholdt, bryter inn i samtalen vår med festivalsjef Faridah Shakoor. Hun har holdt på Mini Abloom i flere år nå.

Faridah Shakoor er leder for Abloom Filmfestival og filmprodusent. Tildelt Oslo bys kulturpris for sitt arbeid med Abloom, som setter fokus på funksjonshemmede barn og unge, spesielt i minoritetsfamilier.
Foto: Claudio Castello

– For oss er det viktigst å være "videreformidlere" av kultur. Her har vi å gjøre med barn og unge fra familier som sliter økonomisk, og som ofte må prioritere andre ting enn filmer og musikk og festivaler. Vi ser det som del av vårt ansvarsområde å komme til steder som Stovner og dekke dette behovet. Vi skal vise filmer som disse familiene ikke ville hatt råd til hvis de skulle sett den på en vanlig kino. Men vi kan ikke greie dette alene, og trenger at andre aktører i Kultur-Norge gir oss en liten drahjelp.

God relasjonsbygging
Med en god del medarbeidere i løpet av snart seks år har den norsk-ugandiske familiemoren skapt et unikum av en filmfestival, med fokus på nedsatt funksjonsevne og det flerkulturelle.

Neha Naveen er kulturkosulent i Stovner Bydel ønsker å skape mer forståelse om universell utforming.
Foto: Claudio Castello
– Når det gjelder Mini Abloom er fokuset det samme som i voksenfestivalen til høsten. At alle føler seg inkludert og verdsatt. Når det gjelder barn så har de ofte en naturlig inkludering, som de ikke kan sette navn på. Men noen barn, akkurat som voksne, kan opptre ekskluderende og mobbe. Ofte har barna lært denne oppførselen hjemmefra, og trenger aktiv bevisstgjøring om aksept av funksjonsnedsettelser.

Hun mener god relasjonsbygging skaper inkluderingsfølelsen som trengs for å lykkes i samfunnet.

– Her har vi stands fra blant annet politiet. Vi i Abloom ser det som viktig at man fra barnsben av skaper gode relasjonsfølelser til myndighetspersoner og storsamfunnet. Overgangen fra barndom til ungdom er spesielt viktig. Opplever man ekskludering og utenforskap i den alderen, så vil man i større grad man som voksen velge et liv hvor man er distansert fra samfunnet og fra andre mennesker, og gjøre livsvalg som er uheldige. Vi må forebygge og hindre, og vi må starte med de yngste.

– Folk må være den de er
Kulturkonsulent i Stovner bydel, Neha Naveen, ser for seg at det å snakke om temaer som universell utforming blant skoleabarna fra Vestli og Rommen skole skaper forståelse.

– Her er fokuset på at folk "må være den de er". Å snakke om dette er viktig, siden mange av barna kommer fra familier og kulturer hvor det å snakke om funksjonsnedsettelser ikke er vanlig. Men ofte kan man se at barn og unge har en form for intern bevissthet, og kan akseptere folks forskjeller. Vi ser dette som kanskje det viktigste formålet. Og det er det vi skal få til.