Bokaktuelle Iman "Sana" Meskini får lite skryt av Utrops anmelder.
Foto: Cappelen Damm
Bokomtale

Kjedelig bok om hijab

Iman Meskini, kjent som Sana i den populære tv-serien Skam, har skrevet bok om hijab. Den er kjedelig. 

Utrop nr. 46/2018 (29.11.2018)

Den kjente tv-stjernen har spurt 700 000 av sine Instagram-følgere verden over om hva de mener om hodeplagget. 313 av kommentarene er med i boka. Det blir i overkant masete.

Skam-konseptet gikk ut på at man skulle følge alle rollefigurenes fiktive liv fra dag til dag på Skams hjemmeside og se figurenes profiler på Instagram og Facebook. Hver fredag ble ukeklippene slått sammen til en tv-episode.

Iman Meskinis bok #minhistorieminmening er inspirert av Skam; boken er bygget opp rundt alle svarene hun har fått på Instagram.

Meldingene fra Instagram fyller nesten hele boken. Iman har bare skrevet innledningen og avslutningen. Hele midtpartiet på 55 sider består av flere Instagram-kommentarer med hjerter og smilefjes. Side opp og side ned med hyllester til hijaben og til Meskini selv.

Jeg orket ikke lese lenger enn til side 57. Da hadde jeg vært gjennom 30 sider med innlegg fra jenter som følte seg lykkelige og frie med sin hijab, noen som var nysgjerrige på hijab og noen ytterst få som var imot hodeplagget. 25 sider gjenstod, og kanskje diskusjonen tok seg opp, men jeg var utmattet.

I innledningen forteller Meskini om hvorfor hun selv bruker hijab og beskriver hvordan hun med årene har fått et mer reflektert forhold til hodeplagget. Hun forteller om sin mor som er vokst opp i Østfold og som forelsket seg i hennes far fra Tunisia - og i religionen islam. 20 år gammel konverterte Monica Meskini og tre år senere valgte hun å ta på seg et plagg «som skulle være med på å forme ikke bare henne, men også hennes døtre».

Iman har reflekterte, interessante betraktninger om hvordan hijaben har formet henne selv, hva den betyr for henne og hvorfor hun aldri vil ta den av.

Avslutningen er som nevnt også skrevet av Meskini. Også den er godt tenkt. Her tar hun opp kvinnediskriminering og utfordrer leserne: Er dere egentlig mer likestilte i Vesten med deres kroppspress og fokus på kvinners utseende? Har mennene i Vesten større respekt for kvinnene? spør Meskini og nevner blant annet en russesang som eksempel. «Her synger altså en mann om hva jenter får lov til å være i kveld, og de får lov til å være horer – jo, tusen takk skal du ha, du. (- - ) Hvis ikke dette er kvinneundertrykkende og respektløst, vet ikke jeg», skriver Meskini.

Iman Meskini skriver godt og temaet er dagsaktuelt og spennende for mange. Men boken fenger ikke. Den gode innledningen og avslutningen skjemmes av et anmasende og ganske kjedelig midtparti.

Meskini kan skrive - forlaget burde valgt en annen form på boken slik at den ble mer leseverdig. Løsningen med å fylle boken med over 300 Instagram-meldinger er for lettvint. Kanskje burde de ha plukket ut fem-seks av de mest interessante kommentarene og bedt dem fortelle sin egen hijabhistorie? For det er interessant og kanskje en øyeåpner for leserne at jentene elsker sin hijab, synes den er vakker og bærer den med stolthet og utfra kjærlighet til sin gud. På den annen side er dette bare et utvalg Instagramkommentarer - og jeg orket ikke å lese mer enn halvparten av dem.

Det som funger på fjernsyn, fungerer ikke alltid i bokform. Jeg synes det spennende temaet kunne fortjent en bedre bok enn dette.

Iman Meskini:
#minhistorieminmening. 313 stemmer om hijab.
Cappelen Damm 2018