Det er en enighet om at Mangfoldsåret bidro til en økt bevissthet, likevel er det flere ting som kunne blitt gjort annerledes.
Foto: Tuva Maria Åserud
Ti år etter Mangfoldsåret 2008:

Hvordan gikk det med mangfoldet?

Det er ti år siden Mangfoldsåret i 2008. Hvor vellykket var den store satsingen?

Utrop nr. 46/2018 (29.11.2018)

– Holdningene kan endre seg så tregt de bare vil. Så lenge ikke kreativiteten og kunstnere undertrykkes. Men det er vi trenger en satsing, sier Thomas Prestø.

Koregraf Thomas Pretsø mener vi trenger en satsing på mangfold nå.
Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg / Scenekunst.no

Han er bestemt, koreograf og leder for Tabanka Dance Ensemble. Han mener det har gått tregt på mangfoldssiden i de ti årene som har gått etter Mangfoldsåret.

Mangfoldsåret i 2008 var en markering av mangfold. Satsingen skulle synliggjøre og styrke det kulturelle mangfoldet i samfunnet. Folk skulle få respekt for og lære mer om kulturelt mangfold. Den skulle også utvikle arenaer for samarbeid mellom majoritets- og minoritetsaktører og bidra til at offentlige institusjoner og organisasjoner ble flinkere til å speile det kulturelle mangfoldet i Norge.

Hvordan gikk det? Hva mener aktørene ti år senere? Hva er dagens utfordringer?

Vellykket arbeid
Halvard Ingebrigtsen var statssekretær i Kulturdepartementet da Mangfoldsåret gikk av stabelen. Han mener at regjeringen lyktes med målsetningene. Hensikten med tiltaket var å øke bevisstheten om at Norge hadde endret seg og at vi hadde et kulturelt mangfold som måtte enda mer frem.

Tidligere statssekretær i Kulturdepartementet mener at Regjeringen nådde flere av målsettingene under mangfoldsåret.
Foto: Per Thrana

– I evalueringsrapporten som ble lagd i etterkant så man at folk hadde fått med seg året. Det skjedde en enorm aktivitet og det nådde ut til publikum. Så der lyktes vi, sier han.

Ingebrigtsen mener året førte til en større bevissthet rundt kulturelt mangfold i kulturinstitusjonene og støttesystemene. Det medførte også økt samhandling mellom aktører og publikum med minoritetsbakgrunn.

Lubna Jaffery tok over som statssekretær i Kulturdepartementet etter Ingebrigtsen i 2009. Hun tror en av årsakene til at det har gått tregt i etterkant, er at man velger folk man kjenner seg igjen i, i stedet for å tenke mangfold når man skal utnevne folk til nye stillinger i kulturinstitusjonene.

– Når man har mange mennesker som sitter i maktposisjoner som er etniske norske og skal utnevne folk til stillinger i kulturlivet, kan det hende at de ikke tenker mangfoldig. De velger folk som ligner på seg selv, sier hun.

Et steg i riktig retning
Til tross for at arbeidet går tregt er det enighet blant aktører i feltet om at Mangfoldsåret bidro med mye. Jan Solberg, daglig leder for Nordic Black Theatre, mener at vi ikke trenger å snakke ned Mangfoldsåret. Alt hjelper.

– Det skjedde noe under Mangfoldsåret. Det var et initiativ som genererte en ny energi. Vi mobiliserte kraftig. Det var et steg i riktig retning, ifølge Solberg.

Hilde Maisey er leder for Transcultural Arts Production (TrAP), en uavhengig kunstprodusent og pådriver for mangfold i norsk kulturliv. Hun forteller at Mangfoldsåret bidro til å etablere flere virksomheter. Som eksempel nevner hun danseensemblet Tabanka.

– Virksomheter som dette praktiserer nettopp en ny og mangfoldig forståelse av hva Norge er. De lager rom, løfter folk opp og gir plass til de som ikke synes ellers. Det er et virkelig reelt arbeid, ikke bare når det gjelder representasjon av mangfold men også faglig, forteller hun.

Artisten Monica Ifejilika har lenge vært en aktør i kulturlivet er en av grunnleggerne av gruppen Queendom. For Queendom betydde Mangfoldsåret mer aktivitet. Ifejilika er usikker på hvilken effekt Mangfoldsåret hadde ellers, men hun mener at året fikk i gang samtaler om at det kreves politisk vilje for å skape en forandring. 

Artist Monica Ifejilika ønsker et økt samarbeid mellom det frie feltet og institusjonene.
Foto: Kristine Fidje Olsen

– Trond Giske brukte politiske muskler til å sette i gang slike samtaler. Vi så at det kreves politiske beslutninger og politisk mot og at det kreves konsekvenser for institusjoner som ikke forplikter seg til å delta. Det som skjedde var at hvis du som institusjon ikke forpliktet deg til en viss prosent med et visst innhold, så mistet du støtte. Så det fikk ordentlige konsekvenser, men de konsekvensene forsvant etterhvert, forteller hun.

Koreograf Prestø viser til at Mangfoldsåret ga en del aktører tilgang til andre arenaer. – Det gjorde det mulig for en del av oss å bli synlige, forteller han.

– Aktørene må samarbeide
Selv om Mangfoldsåret kan skilte med mange gode resultater, er inntrykket at mye kunne vært gjort annerledes. Hilde Maisey mener for eksempel at Mangfoldsåret i enkelte øyeblikk kunne virke fremmedgjørende:

– I stedet for å snakke om at Norge har blitt et større og mer mangfoldig land, snakker man om flere spesialavdelinger på utsiden av majoritetsbefolkningen. Det kan skape en ide om at flerkultur bare er mange flere silosamfunn. Det skaper en forståelse av at det ikke er noe større fellesskap eller at Norge endres i seg selv. Det er en mangfoldsforståelse jeg ikke liker i det hele tatt, sier hun.

Tilbake i 2008 hadde Ifejilika ingen tro på at så mye skulle bli annerledes etter Mangfoldsåret.

– Som et menneske med minoritetsbakgrunn tror ikke jeg at hvite norske politikere er i stand til å skape den kulturfremtiden som jeg tror er bra for landet vårt. Det er det folk på vårt felt som må gjøre, mener hun.

Hun mener at det frie feltet, altså de ikke-statlige aktørene, og de statlige institusjonene må samarbeide mer.

– Så lenge aktørene i institusjonene og det frie feltet er såpass separerte fra hverandre, kommer ikke de store forandringene til å finne sted. Det er mellom oss aktører at tingene må skje, sier hun.

Skuespiller og regissør Toni Usman vil ha flere historiefortellere med minoritetsbakgrunn.
Foto: Ram Gupta

 

I likhet med Ifejilika hadde regissør og skuespiller Toni Usman heller ikke tro på at Mangfoldsåret i seg selv ville revolusjonere så mye. Han mener likevel at det skjedde mye bra.

– Man skulle både håpet og trodd at det som skjedde skulle få signalvirkninger. Jeg tror ikke det ble så mye av, sier han. 

Lite aktivitet
Også Kulturminister Trine Skei Grande er blant kritikerne.

– Det føltes som en markering, det var ikke så mye aktivitet. Det var mer et navn, uten at det egentlig var en satsing, forteller hun.

Statssekretær Ingebrigtsen er ikke enig i kritikken.

– Hvis man ser på evalueringsrapporten som kom i etterkant, viser den at det var tusenvis av aktiviteter, det var aktiviteter over hele Norge i alle fylker. Jeg mener at dette var et vellykket år. Alle arrangementene og alt det som foregikk mener jeg var et bevis for at dette var en veldig god kulturpolitikk i praksis.

Evalueringsrapporten ble gjennomført av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). De konkluderte blant annet med at Mangfoldsåret var forhastet og forsinket og at mer kunne vært oppnådd hvis det var grundigere forberedt. På den andre siden mener rapportens forfattere at Mangfoldsåret bidro til å sette kulturelt mangfold høyere på dagsordenen i Norge og til igangsetting av viktige og nyskapende prosjekter.

Satse på mangfold
Inntrykket er at det fortsatt er en lang vei å gå for å bedre mangfoldet i kulturlivet. Riktignok har det blitt større bevissthet rundt flerkultur i institusjonene, men de fleste sliter med å skjønne hvordan de skal jobbe med mangfold, også i dag.

Ifejilika mener institusjonene må satse på mennesker som kan mangfold:

– Det beste for institusjonen er om du gjør arbeidsplassen litt mer flerkulturell ved å inkludere flere mennesker som har andre ideer. Det innebærer å satse på mennesker som kanskje ikke har alle kvalifikasjoner, men som kan mangfold og som skjønner hvilke mekanismer som skal til for å skape nytt innhold.

– Det er en utfordring at det er veldig mange som har sittet for lenge med beslutnings- og pengemakt. De burde kanskje gi slipp og la nye og andre krefter komme inn. Der sliter vi fremdeles, sier Ifejilika.

Maisey i TrAP mener at den største utfordringen vi idag har innenfor feltet, er å holde på ideen om et større felleskap, i en politisk polarisert tid.

Mangfoldsarbeidet føres videre
Regjeringen skal nå fortsette i Mangfoldsårets ånd. Det satser på mangfold i kulturlivet. I statsbudsjettet 2019 er det bevilget 20 millioner kroner til arbeid på dette feltet. Trine Skei Grande mener det allerede er slik at engasjementet på feltet kommer nedenfra.

– Det er litt annerledes fordi vi faktisk bevilger penger til initiativ som kommer nedenfra og opp. Vi sitter ikke og styrer i institusjonene, som det ble gjort i Mangfoldsåret. Jeg tror at tiltakene som vokser nedenfra og opp har en større virkning, sier hun.