Foto: Claudio Castello
Når vinteren er på sitt kaldeste på den nordlige halvkule, er det høysommer i sør. Godvær og skoleferie er ensbetydende med familietid. Et år har kommet nesten til sin ende. Ifølge de lokale julesagnene vil barna som har vært flinke og snille få sin gave, mens de som ikke har bemerket seg positivt, vil få et lass med kull. Sagnet om gutten som fikk lasset med kull til julegave, brukes ofte av foreldre som en aldri så liten pekefinger og formaning overfor rampete unger.
Chilenernes gjennomsnittlige arbeidsdag er på mellom åtte og elleve timer (bare i USA har man lengre arbeidsdager på kontinentet). Av den grunn ser også de voksne virkelig frem til julen, selv om det er kun for å slappe av i et par dager. 24. og 25. desember er offisielle fridager, resten jobbes det.
Siden man som i Norge samler familien til fest, sees det som viktig å planlegge festen og julemiddagen god tid i forveien. Enkelte samlinger kan bestå av mellom 20 og 30 personer fra fjernt og nært. Julemiddagen i Chile kan for en invitert utlending minne om et slektstreff.
Julaften samles hele familien til julemiddag, som spises veldig sent (vanlig middagstid i Chile er mellom klokken 21.00 og 22.00). Klokken tolv åpnes så gavene. Fornøyde barn viser gavene til hverandre, mens de voksne morer seg utover i de sene nattetimer.
1. juledag er hviledag. Folk treffer slekt og venner som man ikke har rukket å se. I kyststrøkene er det også vanlig å bruke 1. juledag til sol og strandbading.
Religiøse og verdslige tradisjoner
I skoleavslutningene, som holdes tett opp til jul, bruker man ofte å synge villancicos (tradisjonelle julesanger). Flesteparten av julesangene er importerte fra Spania, slik som mange andre av tradisjonene katolisismen og kolonitiden førte med seg.
Mange av disse opprettholdes på den mer konservative landsbygda, men felles for by og land er det sterke religiøse preget julefeiringen har, noe som kanskje utgjør den største forskjellen mellom norsk jul og feiringen i Chile. La misa del gallo (”hanemessen”) er Chiles og mange spansktalende lands svar på midnattsmessen. I Chile har den også et sterkt innslag av folketro, med såkalt ”andinsk ritus”, som er godkjent av Vatikanet. Her går det i panfløyte- og gitarmusikk. En slik messe varer i godt og vel halvannen time.
Julestallen er den klart mest populære av juleobjektene. Under kolonitiden begynte fransiskanerne å lage staller i kirkene, men etter hvert ble stallene også vanlige hos velstående familier. På slutten av 1700-tallet ble det mote å konkurrere om å ha den største og fineste julestallen. I dag er stallen et populært samleobjekt, trygt plassert ved siden av juletreet.
I likhet med juletreet, er julenissen en importert tradisjon fra angelsaksisk kultur. Treet ble vanlig i chilenske hjem først fra og med 1900-10, til tross for at de første tyske innvandrere importerte det allerede fra og med 1850. Nissen kom til Chile for første gang i desember 1906, i forbindelse med at en stor julefest ble holdt i Parque Cousiño (nåværende Parque O´Higgins), med den skjeggete mannen som hovedattraksjon.
Julematen
Som i hvilken som helst blandingskultur har man også på matsiden mikset forskjellige elementer, for deretter og gitt det chilensk særpreg. Som de to mest populære matrettene finner vi pan de pascua (julebrød) og cola de mono (oversatt direkte til “apehale”, en typisk chilensk kanel- og melkelikør). Også maiskaken, som av mange regnes som en av nasjonalrettene, fortæres det mye av i julen. Tradisjonsrettene har imidlertid i løpet av de siste årene måttet vike for nyimport utenfra, noe som har gjort sitt til at amerikanskimportert kalkun også har begynt å bli vanlig.
Julebrødet er først og fremst en dessert, og yndlingsretten til mange barn. Store barn må også ha sitt, og av de mest populære drinkene finner vi, foruten overnevnte cola de mono, også rødvin (et av landets fremste eksportvarer) og pisco (chilensk sprit).
Øvrige tradisjoner
Som et langt og vidstrakt land er det også regionale forskjeller i måten man feirer jul på. I den nordlige delen, hvor påvirkningen fra inkaene og fjellkulturen har vært sterk, reiser nissen fra landsby til landsby i llamaen sin, hvor han deler ut gavene. På Påskeøya lager man en sterk gryte kalt curanto til ære for jesusbarnet. Gryten spises etter midnattsmessen, og hver av de som er med gir hver sin ingrediens til gryten. Messen holdes i friluft og julestallen er laget av vulkansk stein.
For de som er interesserte i chilensk julebrød, klikk her for oppskriften. Linken er på engelsk.
(Kilder: The Holiday Spot, chileculture.org)
