Foto: Are Vogt Moum
Jøde. Jente. Homo.
– Ungdom hører sånne ord hele tiden. Det har blitt veldig vanlig, sier Amanda Anvar. Hun er 17 år og går på skole i Oslo.
Utrop treffer henne og seks andre ungdommer i Oslo en søndag i april. Det er på kurs om hatprat. Hatprat er å snakke stygt om andre. Det er hat når vi for eksempel sier “svarting”, “jøde” eller “muslim” for å skade og mobbe.
Ungdom hører sånne ord hele tiden. Det har blitt veldig vanlig.
De andre ungdommene er enige med Amanda. Men ungdommene mener også at det har blitt lettere å si ifra.
– Det har blitt kult å protestere. Det synes jeg er veldig bra, sier Marianne Knudsen (19). Hun går på Rønningen folkehøgskole.
Problematiske ytringer
Ungdommene har besøkt flere organisasjoner som jobber mot hatprat. Der har de lært om hva hatprat er og hvordan de kan jobbe mot hatet. Det forteller Daniel Armesis Tveit (17). Han går på videregående skole i Fredrikstad. Han har selv har blitt utsatt for hatprat fordi han har skrevet på nettet at han er konservativ.
– Jeg synes det er mest morsomt. Jeg ler av det. Men samtidig viser det hvor lett det er for folk å mobbe andre. De vet ikke hvem jeg er. Men de mobber likevel. I meldinger har jeg blitt kalt både rasist og homofob, men jeg er både innvandrer og homofil selv.
To av organisasjonene de har besøkt, er Skeiv Verden og Antirasistisk senter.
Nettet gir muligheter
Nettet gjør at flere skriver stygge ord, tror ungdommene. Det er lett å legge ut ting, og det er mange mennesker som kan lese det.
– Vi seks-sju ungdommer kan ikke bekjempe hat alene. Men her på kurset lærer vi hvordan vi kan holde kurs for andre ungdommer og skape gode samtaler, sier Victor.
– Det er viktig å få folk til å tenke over hva de egentlig mener om folk som er annerledes enn dem selv. Det er også viktig at de lærer å kjenne igjen hatprat. Når folk kjenner igjen hatet, blir det også lettere å si ifra, legger Marianne til.
Fakta:
Stopp hatprat-kampanjen ble startet på Safer Internet Day i februar 2014, og kampanjen støttes ifølge egen nettside av 52 organisasjoner. Ni av disse organisasjonene utgjør bevegelsens ressursgruppe. Kampanjen inngår i den europeiske No Hate Speech Youth Campaign.
ORDFORKLARINGER:
Utsette (for): her – la ramme, bli rammet av, innvirke negativt på
Mobbe: plage, erte. Når mange går sammen om å ta noen som er svakere enn dem selv.
Hat: det motsatte av å like eller elske. Hatre- torikk – noe du skriver eller sier for å skape hat mot andre. Hatretorikk handler ofte om rasisme eller hat mot homofile
Homofob: det å være redd for homofile og homoseksualitet. Her – å diskriminere ho- mofile fordi du er redd.
