F.v: Tre av ungdommene vi møter, er Daniel Armesis Tveit (17), Mariam Tartousi (19) og Tina Rahman Larsen (17). De har reist inn til Oslo fra henholdsvis Fredrikstad og Tromsø for å delta i helgeseminar om hatprat. Mariam Tartousi er svaksynt. - Jeg har opplevd hat på grunn av synet mitt mange ganger. I noen kulturer bruker folk blind som et skjellsord, forteller hun.
Foto: Are Vogt Moum
På lettnorsk:

De lærer om farlig språk

Mange ungdommer hører stygge ord på skolen. De mobber hverandre på nettet. Hva kan ungdom gjøre for å løse dette problemet? 

Utrop nr. 17/2019 (09.05.2019)

Jøde. Jente. Homo. 

– Ungdom hører sånne ord hele tiden. Det har blitt veldig vanlig, sier Amanda Anvar. Hun er 17 år og går på skole i Oslo.

Utrop treffer henne og seks andre ungdommer i Oslo en søndag i april. Det er på kurs om hatprat. Hatprat er å snakke stygt om andre. Det er hat når vi for eksempel sier "svarting", "jøde" eller "muslim" for å skade og mobbe.

De andre ungdommene er enige med Amanda. Men ungdommene mener også at det har blitt lettere å si ifra.

– Det har blitt kult å protestere. Det synes jeg er veldig bra, sier Marianne Knudsen (19). Hun går på Rønningen folkehøgskole.

Problematiske ytringer
Ungdommene har besøkt flere organisasjoner som jobber mot hatprat. Der har de lært om hva hatprat er og hvordan de kan jobbe mot hatet. Det forteller Daniel Armesis Tveit (17). Han går på videregående skole i Fredrikstad. Han har selv har blitt utsatt for hatprat fordi han har skrevet på nettet at han er konservativ.

– Jeg synes det er mest morsomt. Jeg ler av det. Men samtidig viser det hvor lett det er for folk å mobbe andre. De vet ikke hvem jeg er. Men de mobber likevel. I meldinger har jeg blitt kalt både rasist og homofob

Ingen ting er så urettferdig som hat og hatprat. mener Victor Starheim (20), som går på Molde vgs.
Foto: Are Vogt Moum
, men jeg er både innvandrer og homofil selv.

To av organisasjonene de har besøkt, er Skeiv Verden og Antirasistisk senter.

Nettet gir muligheter
Nettet gjør at flere skriver stygge ord, tror ungdommene. Det er lett å legge ut ting, og det er mange mennesker som kan lese det.

– Vi seks-sju ungdommer kan ikke bekjempe hat alene. Men her på kurset lærer vi hvordan vi kan holde kurs for andre ungdommer og skape gode samtaler, sier Victor.

– Det er viktig å få folk til å tenke over hva de egentlig mener om folk som er annerledes enn dem selv. Det er også viktig at de lærer å kjenne igjen hatprat. Når folk kjenner igjen hatet, blir det også lettere å si ifra, legger Marianne til. 

Fakta:
Stopp hatprat-kampanjen ble startet på Safer Internet Day i februar 2014, og kampanjen støttes ifølge egen nettside av 52 organisasjoner. Ni av disse organisasjonene utgjør bevegelsens ressursgruppe. Kampanjen inngår i den europeiske No Hate Speech Youth Campaign.