På lettnorsk:

Innvandrere får sjeldnere kreft enn andre

Inger Kristin Larsen har studert innvandrere og kreft
Foto : Eva Alnes Holte
I Norge er det veldig vanlig å få kreft sammenlignet med andre land. Innvandrere får ikke så ofte kreft som folk som er født i Norge.
0Shares

Eva Holte

Author at utrop Media
News Editer
Avatar

Latest posts by Eva Holte (see all)

Det sier forsker Inger Kristin Larsen. Hun jobber på Kreftregisteret. På Kreftregisteret har de statistikk over hvor mange som får kreft. De vet hvor pasientene kommer fra, hva slags kreft de får og hvor mange som dør av kreften.

Norge har innvandrere fra 220 land. De fleste innvandrere er fra Polen, deretter Litauen, Sverige, Syria og Somalia.

– 48 prosent kommer fra Europa, 14 prosent fra Afrika og 33 prosent fra Asia. Cirka fem prosent kommer fra Amerika eller Australia, sier forskeren. Inger Lise Kristin Larsen har studert minoriteter og kreft.

– Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder tarmkreft.

Hva slags krefttype er vanligst blant nordmenn og innvandrere?
– Prostata og brystkreft er vanlige typer kreft i Norge. Men det er særlig mange som får tarmkreft. Prostatakreft og brystkreft er de vanligste kreftformene i andre land – selv i land med lite kreft. Det er forskjell på landene. Lungekreft er den vanligste typen kreft blant menn fra Polen. Innvandrermenn fra Polen har mer lungekreft enn norskfødte. Det viser tall fra Verdens helseorganisasjon.

Noen virus og bakterier gir større fare for kreft i magesekk, livmorhals og lever. Inger Kristin Larsen sier dise typene kreft er vanligere i Afrika, deler av Asia og Sør-Amerika. – Innvandrere fra disse stedene har mer leverkreft og magesekkreft enn nordmenn. 

Mellom 1995 og 2015 fikk 480 000 nordmenn kreft, 11 200 innvandrere fra vestlige land fikk kreft og 8700 fra ikke-vestlige land. Dette forteller forskeren.

– Oppdager man kreften senere på innvandrere enn på norskfødte?
– Nei, de fleste typer kreft blir oppdaget i samme stadium av kreften både for innvandrere og norskfødte. Men noen innvandrerkvinner fra ikke-vestlige land får oppdaget brystkreft på et senere stadium. Dette er nok fordi de møter sjeldnere til screening.

I Norge blir alle kvinner innkalt til mammografiscreening etter at de har blitt 50 år. – Bare 54 prosent av innvandrerkvinnene møter opp første gang, og 33 prosent av kvinnene møter aldri opp. Lavest oppmøte har kvinner fra Somalia. Bare 17 prosent av de somaliske kvinnene møter opp til første gangs mammografiundersøkelse.

– Hvorfor møter de ikke opp til mammografi?
– Forskerne vet ikke helt hvorfor. Vi holder på å undersøke det nå. Kanskje har det noe med språk og kultur å gjøre. Vi jobber med å tilrettelegge informasjonen om screening for innvandrerkvinnene.

– Hva skjer med innvandrere som får kreft?
– Innvandrere fra ikke-vestlige land har lik eller bedre overlevelse enn norskfødte. Vi vet ikke hvorfor det er slik. Kanskje fordi personer som emigrerer, har bedre helse? Flere kvinner fra Afrika dør av brystkreft enn norskfødte. Kanskje fordi kreften blir oppdaget sent. Flere innvandrere dør av prostatakreft enn norskfødte, men ikke så mange flere. Også her kan det være fordi kreften blir oppdaget tidligere hos de norske mennene enn hos innvandrermennene. 

Inger Kristin Larsen sier det er viktig å forske mer på innvandrere og kreft.