Illustrasjonsfoto: "Ainny" er hennes dekknavn her i Norge hvor hun har fått politisk asyl. Hun har master i pedagogikk og har jobbet som skoleinspektør for utdanningsdirektoratet i Pakistan.
Foto: Liv Santos Holm
Startet organisasjon for å stoppe USA-bombingen i Pakistan

Ainny mot tradisjonen

For mennene som styrer, var det utenkelig at jenter skulle gå på skolen utover barneskolen, men Ainny fra det konservative FATA-området i Pakistan har mastergrad.

Utrop nr. 11/2012 (18.10.2012)

Familien kalte henne Ainny i Pakistan. Ordet betyr storesøster eller tante på urdu. Ainny er hennes dekknavn her i Norge hvor hun har fått politisk asyl. Hun kommer fra FATA, et området nord i Pakistan på grensen til Afghanistan. Hun har master i pedagogikk og har jobbet som skoleinspektør for utdanningsdirektoratet i FATA-området.

Kampen for utdanning
I FATA-området var og er det helt utenkelig at jenter skulle gå på skolen utover barneskolen. Stammelederne mener fortsatt at dette er bortkastet tid og penger, i tillegg til at det er syndig. Det virker derfor ganske utrolig at en kvinne fra dette området i det hele tatt kan få seg en utdannelse, og i tillegg ha en slik stilling. 

Hvordan klarte du å ta din utdannelse?

– Det har vært en lang kamp. Jeg kommer fra en velstående familie. Siden vi bodde i en av Pakistans storbyer, fikk jeg mulighet til å gå på skole. Min far meldte meg inn på en engelsk privatskole. Hele storfamilien var imot dette, men min far hørte ikke på noen av dem og jeg fikk fullføre 11 års skolegang i fred.

Ainnys ære kontra familiens ære
Ifølge deres tradisjon var hun nå kommet opp i gifteferdig alder, og ble lovet bort. Men denne mannen hadde allerede en kone og fire barn.

– Jeg protesterte høylytt da jeg fikk vite om ekteskapsavtalen. Familien min forstod etterhvert at jeg aldri kom til å godta det tradisjonelle arrangerte ekteskapet som ellers var vanlig i vår kultur. Storfamilien var overbevist om at dette var en følge av at min far hadde latt meg ta en utdannelse.

Faren måtte så gå bort fra sitt ord og fortelle alle at hans datter ikke godtok frieriet. Hennes forlovedes familie ville ikke akseptere at en far lot seg diktere av sin datter. Dette ble en enda større krenkelse for den avviste brudgommens familien.

 – En natt kom to pickup-biler fulle av menn med våpen hjem til oss. De rettet våpnene mot meg og sa at dersom jeg ikke ble med dem, ville de drepe hele familien min. Jeg så ingen annen utvei enn å bli med dem, men sa klart ifra at jeg aldri ville akseptere denne mannen som min ektemann. Min svigerfamilie forstod ikke hvordan de skulle takle meg. Jeg ble først plassert i en kjellerhule i tre dager, men de forstod raskt at det å la meg sitte der over lengre tid ikke ville være en løsning. Så da prøvde de å presse meg til å begå selvmord for å bevare familiens ære. Jeg lo hånlig og sa at familiens ære ikke er mitt problem. De som verdsetter familiens ære så høyt, kunne vær så god å begå selvmord selv! Foran dem sverget jeg høyt på min ære at jeg skulle sørge for at alle jentene i klanen skulle få tatt utdannelse!

Konflikter og uenigheter mellom  familier kan vedvare i flere generasjoner, uten at noen gir seg. Hennes mor kunne ikke skrive sitt navn engang, men satte kunnskap høyt, og sørget for at Anny fikk fullført sin utdanning. Tross alle vanskelighetene fikk hun fullført både bachelor- og mastergrad i all hemmelighet. I tillegg fikk hun skrevet en bok om viktigheten av utdanning. I boka utfordrer hun de religiøse lederne og bruker sine kunnskaper om islam og tradisjonen i sin argumentasjon.

I 2006 ble boka utgitt til tross for hele familiens motstand, ikke bare på grunn av innholdet, men også på grunn av at hennes bilde ble publisert på bokomslaget, noe som var helt utenkelig for en kvinne med hennes status.

Tvunget til å forlate hjemlandet
11. september ga alvorlige konsekvenser for FATA-området.

– Plutselig ble vi dratt inn i en krig helt uten grunn. Vanlige menneskers liv brøt sammen. Skoler ble bombet. Den tradisjonelle tenkemåten fikk enda bedre fotfeste. Det ble dannet Taliban-grupper for første gang og Waziristan har siden blitt deres tilholdssted. Min 20 års kamp mot tradisjonen og urettferdigheten mot kvinner ble til intet.

Ainny, som da var skoleinspektør for hele FATA-området, kom i konflikt med Taliban. To ganger unngikk hun såvidt å bli skutt ned. Det lå ikke til hennes natur og gi etter, men da hennes bror ble kidnappet som en advarsel, måtte hun flykte fra landet. Han er fremdeles savnet.

Hvorfor valgte du å flytte til Norge?

– Blant mer enn 200 nasjoner i verden valgte jeg å komme til Norge fordi Norge er kjent for sin vennlighet mot mennesker og for Nobels Fredspris. Den første grunnen for å velge Norge var den humanitære politikken og den andre var naturen. Den fantastiske naturen i Norge minner meg om mitt hjemland. Jeg føler at jeg kan fortsette mitt arbeid for mitt folk fra Norge.

Ainnys forhold til Norge
Hva synes du om Norge?

–  Jeg tenker på Norge som min adoptivmor. Kjærligheten til hjemlandet er like naturlig som kjærligheten til ens egen mor. Uavhengig av hvor vi kommer fra kaller mange sitt land for «moderland». Mennesker elsker hjemlandet sitt og ønsker egentlig aldri å forlate det, men på grunn av ulike problemer og tragedier, må noen av oss forlate landet vårt. Flyktningene føler seg som foreldreløse, slik et barn som har mistet sin mor i barndommen føler det. Min sjel og hjertet er blitt igjen i hjemlandet, mens kroppen er her. Men jeg prøver å tilpasse meg.

Du har jo vært i Norge snart tre år nå. Har ditt syn på Norge endret seg med tiden?

– Min første overraskelse fikk jeg da Norge ga Obama Nobels Fredspris uten at han hadde rukket å løfte en finger for fred, og jeg ble forundret over hvor pro-amerikansk Norge egentlig er. Begrunnelsen for denne utdelingen gikk over min forstand, som for de fleste andre verdensborgere inkludert nordmenn.

Så skjedde 22. juli. Akkurat som Breivik ikke representerer fem millioner nordmenn, representerer heller ikke Osama bin Laden eller Al-Qaida 1062 millioner muslimer, mener Ainny bestemt. For Ainny er fred ingen selvfølge, og hun mener at fred er noe alle må arbeide aktivt for. For henne har dette arbeidet blitt en livsoppgave.

Fortsetter kampen fra Norge
Tross alle vanskelighetene har hun klart å registrere en frivillig organisasjon (NGO) som heter «Door Of Peace». Denne organisasjonen arbeider for fred, helse og utdannelse i det krigsrammede FATA-området. Hensikten er å fortelle hele verden om det som skjer i dette området.

– Meningen med mitt liv er å arbeide for fred ved å gjøre utdanning tilgjengelig for flere. Mitt dypeste ønske er å samarbeide med norske myndigheter slik at vi kan tilrettelegge for lokal styring i FATA-området, og på denne måten kjempe mot Talibans innflytelse.

I høst sendte ”Door of Peace” å sende en delegasjon til Pakistan for å delta i en fredsmarsjen arrangert av Imran Khan, som er en populær pakistansk opposisjonspolitiker (PTI). Deltagerne i fredsmarsjen gikk i retning Sør-Waziristan, der de amerikanske droneangrepene har vært mest intense.

– Fredsmarsjen var en veldig stor og viktig begivenhet der Norge absolutt burde vært representert. Imran Khan har vært et talerør mot droneangrep og menneskerettighetsbrudde i dette området i mange år. Han har både uttalt seg og skrevet i internasjonal media at ingen har lov til å være både dommer, jury og bøddel! Når droner bli sendt inn i FATA-området og bomber blir sluppet ned på områder der mistenkte personer befinner seg, drepes den mistenkte, deres kone, barn, naboer, gjester og forbipasserende. Meningen er at verdenssamfunnet skal få øynene opp for de sivile krigsofrene.