For kurdiske flyktninger har fjellovergangene vært en mulig fluktrute i flere tiår, men den er farlig. Her kurdere som flykter fra Irak til Tyrkia i 1991. I dag er grensekontrollen i Europa koordinert av det omstridte byrået Frontex.
Foto: Wikimedia Commons
Minst 1500 personer omkom under flukten til Europa i 2011

Europas voktere

De anklages for å bryte menneskerettigheter. Selv mener de å ha sitt på det tørre. Hvem er egentlig Frontex?

Utrop nr. 3/2013 (17.01.2013)

Bakgrunnsartikkelen ble første gang publisert på utrop.no 7. oktober 2013.

«Europa burde skamme seg», skrev ordføreren på de italienske øyene Lampedusa og Linosa, Giusi Nicolini, i en appell i Morgenbladet 13. desember 2012. «Jeg er rasende over likegyldigheten som synes å ha smittet oss alle, og jeg er sjokkert over hvordan Europa, som nettopp er blitt tildelt Nobels fredspris, velger å tie om en tragedie som produserer like mange ofre som en regelrett krig», skriver Nicolini. Siden han ble valgt som ny ordfører, har minst 21 personer omkommet mens de prøvde å nå Lampedusa, som ligger ytterst på sørkysten av Italia. Ifølge Flyktninghjelpen omkom minst 1500 personer i 2011 i forsøket på å flykte til Europa. 

Da EU i 2004 ble utvidet med ti nye medlemsland, så EU det som nødvendig å gjøre koordineringen av kontroll og overvåking av de ytre grensene mer effektiv. Et grensekontrollbyrå, Frontex (fra fransk: frontières extérieures, eller «ytre grenser») ble opprettet samme år. Frontex har i oppgave å koordinere kontrollen av yttergrensene gjennom blant annet å gjennomføre grensekontrolloperasjoner på land, i sjøen og på flyplasser. Frontex kan ses på som en utvidelse av Schengenavtalen, som Norge deltar i.

I januar 2012 fikk Frontex utvidet sitt mandat. Mens de tidligere måtte låne materiell fra medlemslandene, kan de nå skaffe materiell, inkludert våpen. De kan også kreve mannskapsbidrag, noe de ikke kunne tidligere på tross av at de ikke har egne stående styrker. De kan i tillegg plassere ut mannskaper i land som EU har utleveringsavtaler med nå, og yte teknisk støtte til grensekontrollen lokalt i disse landene.

Får kritikk
Siden opprettelsen har Frontex fått kritikk for manglende åpenhet og ansvarliggjøring, for måten de hevdes å behandle flyktninger på og for å medvirke til en streng grensekontroll, som tvinger mennesker til risikere livet ved å flykte via Middelhavet.

I september 2011 publiserte Human Rights Watch ifølge euobserver.com en rapport der de uttalte at Frontex og medlemsland i EU som sender personell og utstyr til Hellas er medskyldige i den dårlige behandlingen av flyktninger på grensen mellom Hellas og Tyrkia.

I rapporten kritiserer Human Rights Watch Frontex for å sende flyktninger til nedverdigende forhold på interneringssentre i Evros-regionen i Hellas i 2010.

– Frontex har blitt medskyldig i å behandle flyktninger på en måte som de vet strider med menneskerettighetene, sa direktør for Human Rights Watch sitt flyktningprogram, Bill Frelick ifølge  Human Rights Watch.

– Bruddene på menneskerettigheter som vi har vært vitner til er det ikke bare Hellas som er ansvarlig for, men også EU og andre europeiske stater, inkludert Norge, som deltar i Frontex sitt oppdrag  på den gresk-tyrkiske grensen, sa Human Rights Watch-direktør Jan Egeland til reportere på pressekonferansen, ifølge EU Observer.

– Trekk Norge ut  
I Norge ba organisasjonen Nei til EU i 2009 regjeringen om å kreve en opprydding i Frontex sin praksis i Middelhavet, eller trekke Norge ut av ordningen. Nei til EU mener at Frontex bryter med forpliktelsene i Flyktningkonvensjonen.

– Hensikten med å kontrollere grensene i Europa er å hindre at mennesker krysser grensene ulovlig. Problemet er bare at den sterke kontrollen gjør det umulig å komme inn i EU på lovlig vis. Dette er et direkte overgrep mot mennesker som skal søke asyl, og Frontex er delaktig i å legge til rette for overgrepene. Ved å hindre flyktninger å komme til EU, bryter de i praksis retten til å søke asyl, sier utredningsleder i Nei til EU, Morten Harper, til Utrop.

Senest i november i fjor publiserte Nei til EU en uttalelse fra landsmøtet, der de hevdet at Schengenavtalen er en direkte årsak til at flere tusen mennesker drukner i Middelhavet hvert år.

– Avtalen gjør oss alle medskyldige i omfattende menneskerettighetsbrudd, skriver Nei til EU i uttalelsen.

Lite åpenhet
I rapporten fra september 2011 fra Human Rights Watch vises det til at EU-parlamentets utenrikskomité stiller spørsmålstegn ved manglende åpenhet og ansvarliggjøring i Frontex.

– Begrenset åpenhet synliggjør en grunnleggende svakhet hos EU-byråer som Frontex. Byrået er ikke demokratisk organisert. Grensekontroll i EU er et område som har direkte konsekvenser for menneskeskjebner. Derfor er behovet for åpenhet enda større, mener Nei til EUs Morten Harper.

Ifølge nettpublikasjonen Fahamu Legal Aid Newsletter har Frontex mange svakheter når det gjelder ansvarliggjøring. For eksempel er det ikke krav om at byrået må rapportere til EU-parlamentet. Bare årsrapport, sluttoppgjør og en fem-årig evaluering må være publisert. EU-parlamentet kontrollerer budsjettet til Frontex, men parlamentet har liten mulighet til å kontrollere om Frontex tar hensyn til menneskerettigheter.
 
Likevel har Frontex ifølge den nevnte publikasjonen forbedret seg når det gjelder ansvarliggjøring. Frontex har et rådgivende organ som jobber med menneskerettigheter og som publiserer  årsrapporter. Byrået må også rapportere til EU om samarbeidsavtaler med andre land eller EU-organer.

Misforstått mandat
Pressesjef i Frontex, Ewa Moncure, mener at kritikken rettet mot Frontex vitner om liten forståelse om hvem Frontex faktisk er.

– Dette er alle gyldige poeng, sier Moncure når hun konfronteres med argumentene.

– Men her er det viktig å forstå hvem vi er og hva som er vårt mandat. Det er medlemslandene som har ansvaret for å overvåke og kontrollere sine egne grenser. Vi har aldri en operasjon i et land hvis vi ikke landet ber om det. Vi registrerer og identifiserer migranter. Hvor lang tid denne prosessen tar, varierer fra person til person. Men vår rolle er ikke å bestemme hvem som får bli og hvem som ikke får bli. Frontex spiller ikke noen rolle i selve asylprosessen, forklarer Moncure.
 
– Spørsmålet skulle kanskje heller vært rettet mot visumpolitikken i hvert enkelt land. Et spørsmål som for eksempel er relevant å stille, er om flere burde ha fått innvilget visum, mener hun.

Likevel må dere ha lagt merke til kritikken mot Frontex som har kommet fra flere hold. Er det ikke noe legitimt i argumentene?

– Selvfølgelig har vi lagt merke til kritikken som har kommet mot oss, og da må vi forklare kritikerne hvem vi er og hva vi gjør. Vi har et klart mandat, som EU har mulighet til å forandre på hvis det er ønskelig. Vi følger retningslinjer som nettopp understreker respekt for menneskerettigheter. Ivaretakelse av menneskerettigheter er et av våre viktigste prinsipper, svarer Moncure.

Hun avviser også påstanden om lite åpenhet i Frontex.

– Det er ikke slik at vi ikke gir tilgang på informasjon om hva vi gjør. Vi sender dokumenter til ulike organisasjoner hver eneste dag. EUs innbyggere har rett til tilgang på dokumenter fra Frontex, men vi kan av åpenbare grunner ikke legge ut detaljer om våre operasjoner, slik at menneskesmuglere kan få vite om dem, sier Moncure.

Gransker Frontex
I mars i fjor besluttet EUs ombudsmann å granske hvordan Frontex implementerer sine forpliktelser om å ta hensyn til menneskerettigheter. Flere organisasjoner, deriblant Amnesty International, Human Rights Watch og Røde Kors, har levert sine observasjoner til ombudsmannen.

Morten Harper i Nei til EU etterlyser en grundig vurdering av Norge sine avtaler med EU når det gjelder flyktningpolitikk.

I januar 2012 ble Europautredningen, en utredning om Norges avtaler med EU, presentert. Utredningen tar blant annet for seg Norges deltakelse i grensekontroll og politisamarbeid i Europa.
Men Harper og Nei til EU mener utredningen er for lettvint.

– Det trengs en egen utredning på flyktning- og asylpolitikk, og denne vil være første steg mot mer kunnskap og diskusjon på dette området. Hvilke avtaler kunne vi hatt med EU som ivaretar hensyn til menneskerettigheter på en bedre måte enn i dag? Jeg har et inntrykk av at disse problemstillingene får lite oppmerksomhet, sier Harper.

Fakta: Frontex
Frontex er navnet på EUs grensekontrollbyrå, som ble opprettet i 2004. Byrået koordinerer EU-landene kontroll av de ytre grensene. De utdanner og trener personell, foretar risikoanalyser og har en oversikt over utstyr. Byrået har hovedkontor Warszawa.

Norge deltar i byrået gjennom Schengensamarbeidet (EUs avtale for felles yttergrenser). Justisdepartementet har hovedansvaret for Norges deltakelse. Politidirektoratet har det daglige ansvaret.

Kilder: Justisdepartementets nettsider og frontex.europa.eu