Vi behøver en smartere migrasjonspolitikk

2013 har vært et tøft år for migrantene, sier generalsekretær i IOM, William Lacy Swing.
Foto: Juan Manuel Herrera/OAS
I flere år har jeg kommunisert at migrasjon kan bli oppsummert av en rekke av d-ord (på engelsk): Demographics, Disasters, Demand, Disparities and Dreams. Dette året legger jeg til en ny D: Desperation.
William Lacy Swing, generalsekretær i International Organization for Migration (IOM)
Latest posts by William Lacy Swing, generalsekretær i International Organization for Migration (IOM) (see all)

Verden var i oktober sjokkert vitne til at 360 afrikanske migranter mistet livet et steinkast fra land mens de forsøkte å nå den italienske øyen Lampedusa. Hundrevis har forsvunnet på reisen fra Indonesia til Australia, eller utenfor kysten av Thailand.

Migranter fra Sentral-Amerika blir voldtatt, frastjålet verdisaker, slått og drept når de forsøker å krysse grensen inn til USA fra Mexico. Afrikanske migranter dør av tørste i de enorme ørkenområdene – og benrester er det eneste beviset på deres mislykkede reise.

Hvorfor risikerer mennesker sine liv og livet til deres familier, igjen og igjen, hver time og hver dag når det beste som venter dem er en kjølig velkomst? Svaret er enkelt: fortvilelse. De frykter at det å bli værende i et land hvor de risikerer forfølgelse, og hvor deres familie sulter. Fortvilelsen gjør risikoen for å dø en risiko de mener det er verdt å ta. Migranter møter farer og skuffelser i jakten på deres drømmer. De kan være fattige og mangle håp for fremtiden, de kan ta opp stor gjeld fra korrupte rekrutteringsbyråer eller menneskesmuglere i håp om å ankomme et trygt sted hvor de kan få en ny start. Ofte tvinges de å gjøre dette grunnet dårlig økonomi og boforhold.

Et tøft år
Vi mener at 2013 kan ha vært det verste året med tanke på registrerte migrantdødsfall. Vi vil aldri få vite det egentlige tallet siden mange migranter dør anonymt i ørkener, på havet eller i andre ulykker. Imidlertid, våre tall viser at minst 2,360 migranter døde i år i jakten på et bedre liv. Det er mer enn seks personer pr. dag; en hver fjerde time.

Vi lever i en tid med menneskelig mobilitet uten sidestykke, med flere personer på reise enn på noe annet tidspunkt i historien. Konflikt og naturkatastorfer øker antallet personer på flukt: rundt 5,000 mennesker hver dag forlot det sentrale Filippinene etter tyfoenen Haiyan sist måned. Ytterligere 100,000 flyktet fra kampene i Den sentralafrikanske republikk i løpet av desember.

For de fattigste og mest desperate migrantene har grenser vært stengt de siste årene på grunn av ulike lands tiltak for å begrense immigrasjon. Paradokset er at i en tid hvor en av sju personer i verden er migranter i en eller annen form (og mer enn 232 millioner mennesker bor utenfor deres opprinnelsesland), så ser vi en tøff reaksjon til migrasjon i den utviklede verden.

Like gammelt som menneskeheten
Noen få utviklede land som er forberedt til å øke sin andel migranter vil som oftest bare ha høyt kvalifiserte kunnskapsarbeidere. Resultatet er strengere grensekontroll og reduserte muligheter for potensielle migranter. Dette, kombinert med politisk og økonomisk uro, tvinger mennesker inn i hendene til menneskesmuglere som gjennom sin hensynsløse handel av mennesker er den sektoren av organisert kriminalitet som vokser raskest, estimert til en årlig verdi av 35 milliarder amerikanske dollar.

Like gammelt som menneskeheten
Migrasjon er like gammel som menneskeheten, men vi er nødt til å starte å tenke i nye og smartere baner. Under den internasjonale migrasjonsdagen vil vi fokusere på velferden og tryggheten til migranter. IOM etterspør en styrking av eksisterende politikk eller utvikling av ny politikk for å beskytte menneskerettightene til de som forlater sine hjemland for å søke bedre muligheter. Vi er forberedt på å assistere våre medlemsstater og andre partnere i utviklingen og implementeringen av denne politikken.

Vi trenger tiltak for å tillate arbeidsgivere i land med mangel på arbeidskraft å la migranter som desperat ønsker å jobbe få tilgang til arbeidsmarkedet, og vi trenger å sikre at disse menneskene ikke blir utnyttet eller utsatt for kjønnsbasert vold. Vi må arbeide via en helhetlig statlig og helhetlig samfunnsmessig tilnærming i den beste interesse for land, samfunn og folk, og spesielt for migrantene selv.

Jeg er ikke naiv. Håndtering av migrasjon er komplisert og vi trenger muligens kryssende scenarier og fremtidstenkning. Kortvarige migrasjonsvisum, sesongvisum, bærbar sosial velferd – er alle initativ som er på vei i ulike deler av verden og jeg mener dette er riktige tiltak.

I 2016 vil det arrangeres en global humanitær konferanse, the World Humanitarian Summit, hvor IOM vil spørre hvordan det internasjonale humanitære samfunn kan sikre at politisk uro, økonomiske kriser og naturkatastrofer ikke alltid leder til en andre runde med utfordringer hvor desperate migranter, forlatt til sin skjebne, er tvunget til desperate handlinger.

Linken til illustrasjonsbildet.

Tekst oversatt til norsk av IOM Norge i anledning den internasjonale migrasjonsdagen, og gjengitt for publisering med tillatelse.