En politimann gir pressen en "quenelle", mens hans kollegaer holder vakt under en protest i Paris.
Foto: Thomas Simon

Vår tids "svarte" hitlerhilsen

"Quenelle" er navnet på en tradisjonell fransk fiskebollerett. Nå forbindes ordet mer med en kontrovers som har kastet den franske rasismedebatten i nye og uventede baner.

Utrop nr. 7/2014 (13.02.2014)

Kan man ha annen hudfarge enn hvit, men likevel være rasist og ha høyreekstreme sympatier? Det er et spørsmål som Frankrike i disse dager stiller seg.

Bakgrunnen er følgende: Dieudonné M'bala M'bala, en kontroversiell fransk komiker, skuespiller og politisk aktivist, oppnådde tidlig i karrieren suksess med en jødisk komiker, Élie Semoun. Både M'bala og Semoun var uttalte anti-rasister, og brukte humoren aktivt ved å spøke med rasestereotyper. 

Så begynte M'bala selv å teste ytringsfrihetens grenser. Etter en serie med kontroversielle opptrendener om jøder, og derpåfølgende dommer og bøter for anti-semitisme (som han ikke har betalt), har komikeren i økende grad blitt utestengt fra vanlige medier og mange av hans opptredener avlyst av lokale myndigheter. 

Holocaust-fornektere som venner
Fra å være en som aktivt bekjempet rasisme gjennom humoren har Dieudonnés karriere og offentlige liv tatt en 180 graders omvending. Semoun har fordømt ham offentlig, og de tidligere komikervennene er ikke langer på talefot. Istedet har han blitt nær venn med holocaust-fornekteren Robert Faurisson, latt tidligere National Front-leder Jean-Marie Le Pen bli gudfar til en av hans døtre, og stilte selv opp i presidentvalget i 2007 for "Anti-sionist partiet" (se plakaten under).

Foto: lemonde.fr/Liste Anti-Sioniste

Et nærmere titt på plakaten viser hilsenen som komikeren har gjort til et meme på internett og farsott i virkeligheten. Når man på vulgær fransk dagligtale sier "te mettre une quenelle" (jeg skal gi deg en quenelle) så er det tilsvarende å "vise fingern" på norsk.

Quenelle-gesten blir dermed en utvei for å vise frustrasjon, både overfor kjipe offentlige tjenestemenn på sosialkontoret som politiske motstandere. Noen ganger har gesten blitt brukt i pur provokasjon og "kødd", som av tenåringer på skolen. Når franske soldater derimot gjør det utenfor en synagoge får gesten en helt annen dimensjon. Nylig ble også West Bromwich-spilleren Nicolas Anelka utestengt av det engelske fotballforbundet (FA) etter å ha gjennomført gesten under en kamp.

Gestens problematiske natur
Komikeren, hvis far innvandret selv fra Kamerun, har på mange måter vekket gamle historiespøkelser gjennom "quenellen". Bevegelsen likner veldig mye på Hitlers utstrakte arm. En kan si at selv om det er ideologisk hav mellom en komiker som vil utnytte sin ytringsfrihet uten ansvar, og en av verdenshistoriens verste figurer, så sitter man med en ekkel følelse.

Ta blant annet en titt (hvis du tør) på Vigrids hjemmesider, hvor Tore Tvedt hyller komikeren som "en av verdens ledende antizionister og forkjempere for frihet, likhet og sannhet". Quenellen blir sett på som en "antimaktmisbruk"-hilsen.

Dieudonnés retorikk gjør humoren vond å svelge. Gjennom et dekke av systemkritikk forsøker han å skjule et direkte anti-semittisk budskap, slik holocaustfornektere og andre mer ekstreme meningsfeller også vil gjøre. Gjennom humor, og et enkelt og lettvint budskap beholder han gatekredibilitet blant Frankrikes unge og unge voksne som er desilusjonert og føler seg utestengt av storsamfunnet. Og de er mange.

Kanskje det sistnevnte er, igjen, det som er mest skremmende. Historien viser jo hvor galt det kan gå når ytterliggående idelogier får fotfeste.

Linken til illustrasjonsbildet.