Hector Pieterson var en av de unge som mistet livet under opptøyene i Soweto, Johannesburg i 1976. Bildet er kjent blir brukt som et eksempel på den brutaliteten som herjet under apartheid i Sør-Afrika.
Foto: Flickr/Sam Nzima

– Sør-Afrika kan få en ny Mandela

I fire tiår herjet et apartheid-regime som delte befolkningen inn etter rase. Gode demokratiske organisasjoner kan få til på nytt det de gjorde da de i sin tid løftet fram Nelson Mandela i kampen mot urettferdighet, mener Liv Tørres, generalsekretær i Norsk Folkehjelp

Utrop nr. 19/2014 (08.05.2014)
Frihetsforkjemper Nelson Mandela vil bli husket for kampen han frontet mot apartheid-systemet i Sør-Afrika, og hans lange ferd mot frihet. Han satt fengslet i 27 år, og vant fredsprisen i 1993.
Foto: Wikimedia Commons

7. mai er det valg i Sør-Afrika, og utsiktene for landet er usikre. For 20 år siden, 27. april 1994, så landet sitt første demokratiske valg. Fredsprisvinner og erkebiskop Desmond Tutu er glad for at Mandela ikke får se det som skjer i det politiske Sør-Afrika. Han mener at ANC ikke har bidratt til fremgang i landet. 

Generalsekretær i Norsk Folkehjelp Liv Tørres sier at savnet etter Nelson Mandela er stort.
Foto: Flickr/ Werner Anderson
– Jeg er glad for at Mandela er død. Jeg er glad for at de fleste frigjøringsheltene ikke lenger er i live og ser dette, sier Tutu til den sørafrikanske avisen Sunday Times. 

Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres, sier at tiltroen til ANC ikke er like sterk som den har vært tidligere, og at president Jacob Zuma ikke har så stor oppslutning i befolkningen. 

– Det har vokst fram sterk kritikk mot ANC, og ikke minst presidenten Jacob Zuma for manglende omfordeling, leveranser i forhold til fattigdomsreduksjon og jobbskaping samt på grunn av korrupsjonsanklager og damehistorier. Ved forrige valg fikk ANC 66 prosent og de vil nok oppleve et fall, tror hun. 

Store sko å fylle
Nelson Mandela var en av de største frihetskjemperne i Sør-Afrika. Han kjempet mot apartheid-systemet som ble en offisell lov i Sør-Afrika i 1948. I 1912 ble African National Congress (ANC) etablert som en motstandsbevegelse mot undertrykkelsen av den svarte befolkningen i landet. Mandelas død i 2013 har fått mange til å lure på hvordan fremtiden i landet vil bli.

– Det kan nok tenkes at uroen vil øke noe etter at han er borte. Samtidig er det også flere som nå stiller krav til lederne, spesielt i ANC om at de må vise samme klokskap og lederevner som Mandela, sier Liv Tørres.

Hun uttrykker at savnet etter Mandela er stort, og minner om at han fortsatte å være et ideal og en lederskikkelse etter at han trakk seg fra det offentlige rom i hjemlandet. 

– Det er jo faktisk et godt tegn at han nå brukes som «målestokk» og krav de forventer at andre ledere skal leve opp til, sier hun til utrop.no.

Mindreverdighet satt i system
I 46 år led landet under en ekstrem raseskillepolitikk. Apartheid-systemet skapte et unatrulig skille mellom folk basert på hudfarge. Tørres tror at mange ikke er i stand til å forestille seg hvordan tilstandene var for sørafrikanere på den tiden. 

– Det er nesten umulig for de fleste som ikke har opplevd det selv å forestille seg hva det betyr å vokse opp med, og leve i, en «mindreverdighet satt i system», sier Tørres.

Hele staten, landet og lovverket var preget av segregasjon. Bruken av strender, tilgang til arbeid og hvilke type stillinger man kunne få, bruken av benker, busser og postkontorer, samt andre offentlige steder baserte seg på hvilken hudfarge man hadde.

– Alt var segregert: strender, jobber, privilegier, benker, busser, postkontorer, osv osv. Det å leve i et sånt land var for meg både surrealistisk og sinnsykt, samt ufattelig provoserende og engasjerende, forteller hun. 

Ikke optimistisk til fremtiden
Tørres understreker at store deler av befolkningen fremdeles er uten arbeid og at halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. 

– Jeg har vært optimist i rundt 19 år, men jeg må innrømme at jeg synes det er vanskelig å være det nå. 40 prosent er uten arbeid. Korrupsjonen er skyhøy. Kriminalitet, vold, voldtekter osv ligger alt på toppen av verdensstatistikken, sier hun. 

Hun mener at det er opp til befolkningen å sikre at landet setter krav til lederne i landet. 

– Kun gjennom folkemakt og vaktbikkjer i sivilsamfunnet at man kan presse fram en mer bærekraftig og ansvarlige ledelse. Det vet sørafrikanerne, for de har jo faktisk gjort denne "øvelsen" før.

Vil landet se en ny Mandela tror du?

– Ja, det tror jeg faktisk. Gode, sterke, demokratiske organisasjoner er flinke til å utvikle gode ledere. Så hvis sørafrikanerne klarer å styrke organisasjonene sine, som igjen stiller krav til politikerne, vil du ser at det dukker opp nye Mandelaer etter hvert, avrunder hun.