Foto: Maja Domazet

Flommen som bringer bitre fiender sammen

Mindre enn 20 år etter krigen har Bosnia-Hercegovina blitt rammet av den største flommen på 120 år. Midt i all elendigheten utspiller det seg rørende scener der gamle fiender fra krigen hjelper hverandre i nøden. Utrops medarbeider rapporterer. 

Utrop nr. 22/2014 (29.05.2014)
Foto: Maja Domazet

Studenter og frivillige arbeidere fra hele Bosnia, vel vitende om de små økonomiske mulighetene landet har, har tatt saken i egne hender og organisert egne redningsaksjoner. 

Foto: Maja Domazet
Bihac, en by i Øst-Bosnia, har heldigvis unnsluppet de største skadene og flommen. En gruppe medlemmer fra raftingklubben Una-Aqua har samlet seg for å hjelpe til i redningsaksjonene. Kraftige gutter, med store hjerter, følte at nå var tiden landet deres trengte dem mest.

– Vi visste at vi måtte hjelpe, det er jo umulig å komme seg rundt i Doboj uten båt, så vi organiserte redningsaksjonen på dagen, sier Kerim Jusurovic, lederen av raftingklubben.

Foto: Maja Domazet
Hurtig pakket raftingutstyret sitt i tre små gummibåter og reiste til Doboj for å hjelpe sine medmennesker. Doboj hadde allerede i tre dager  vært avskåret fra resten av landet. Vannet hadde nådd en høyde på fire meter, og man kunne bare se ett og annet hustak og noen skorsteiner som stakk opp fra vannoverflaten. Alt var under vann. Bygningene var i litt bedre stand og vannet hadde "bare" nådd til fjerde etasje. Førsteetasjene var oversvømt, og naboene hadde samlet seg øverst. De hadde delt mellom seg det lille av mat og vann de hadde i kjøleskapene.

Mens mange av de andre frivillige redningsmannskapene i Doboj, med svært lite erfaring, prøvde å organisere seg og finne båter, utstyr og begynne med redningsaksjonene, passerte de erfarne raftingmedlemmene fra Bihac gjennom byens gater og evakuerte raskt og enkelt folk fra de oversvømte hjemmene deres. I de skremte ansiktene til menneskene som var fanget i bygningene, kunne man endelig se et glimt av håp om at de ikke var glemt og at hjelp var på vei.

Foto: Maja Domazet
– Barna mine, la meg by på noe å drikke
Så oppsto en situasjon som emosjonelt rystet hele landet, for varme menneskehistorier sprer seg raskt både på TV og via sosiale medier. Mens raftingbåten til guttene fra Una-Aqua stod foran en bygning og evakuerte folk fra de øverste etsjene, så redningsmannskapet fra raftingklubben en eldre kvinne, Senada Kaletovic, ved vinduet som hadde ventet på hjelp i over tre dager.

I det dramatiske øyeblikket, da båten hadde stoppet ved den oversvømmte leiligheten hennes, stanset hun og sa at reddningsmannskapet måtte vente et øyeblikk.

– Barna mine, kan dere vente et øyeblikk, jeg må nesten by dere på noe, sa Senada og gikk for å hente en flaske juice til redningsmennene, som et tegn på takknemlighet, før hun kunne forlate det ødelagte hjemmet sitt.

Denne situasjonen har rørt hele landet, og Bosnia-Hercegovina har nok en gang vist den tradisjonelle gjestefriheten, selv når landet befinner seg i en svært vanskelig situasjon. 

Bestemoren Senada Kaletovic ble reddet. Hun er sammen med familien sin i Vakuf nå. Redningsmennene fra raftingklubben Una-Aqua har allerede reist videre for å hjelpe andre mennesker i andre byer. Lederen Kerim Jasurovic sier at han hadde reddet mange den dagen, men at han sent kom til å glemme Senada og det glasset med juice. 

Vi spurte disse modige mennene hvorfor de dro akkurat til Doboj og om de var redde for sine egne liv? Beskjedent kunne de svare: 

– Vi er en del av folket og det er til syvende og sist det som teller.

Vannet har delvis trukket seg tilbake fra Doboj, men de enorme ødeleggelsene av byen står igjen. Skader som er fortsatt umulig å måle økonomisk. Oppbyggingen av landet vil ta årevis og koste flere milliarder kroner. Et hardt slag for allerede skjøre økonomier.

Flommens forløp
Flommen er den verste i manns minne. Så kraftig at den i løpet av bare noen få timer satte størstedelen av landet under vann, og Bosnia ti år tilbake. Ifølge økonomen Aleksa Milojevic har flommen ikke bare ødelagt boliger og forretninger, men også infrastruktur. Det er store skader på veier, bruer, jernbaner og vannverk, som vil bli dyrt å reparere. Mange frykter også at ødelagte jordbruksarealer vil føre til en kraftig vekst i importen av mat til de to landene, noe som igjen kan ødelegge for den økonomiske veksten og sende inflasjonen opp.

Vannmassene ødelegger alt som står i dets vei. Landsbyer og steder forsvinner på øyeblikk, og vannet overflommer hele byer i det nordlige Bosnia. Ingen strøm, vann, mat og medisiner for de syke. Mange byer er helt avkuttet fra resten av landet, fordi veiene er helt oversvømte, eller rammet av ras. Landets myndigheter har moderate muligheter og økonomiske kapasiteter, men prøver på best mulig vis å organisere redninsaksjoner og nødhjelp for de mest sårbare.

Ødelegger det vi har bygd opp
Appeller om hjelp og evakuering fra de flomrammede områdene kommer fra befolkningen fra alle kanter av landet. For mange vekker ødeleggelsene vonde minner fra krigene på 90-tallet.

– Folk brukte 20 år på å komme seg etter krigen, og nå ødelegger flommen alt igjen, sier utenriksministeren Zlatko Lagumdzija.

Likevel har flommen ført til større samhold på Balkan, til tross for motsetningene som fortsatt eksisterer.

"Solidariteteten dukker opp igjen blant foket i det tidligere Jugoslavia“, skriver den bosniske forfatteren Andrej Nikolaidis i en kommentar for The Guardian.

Montenegro og Macedonia har også sendt hjelpemannskaper. Selv Kosovo har tilbudt seg å hjelpe, til tross for at Bosnia-Hercegovina ikke anerkjenner dem som land.

"Nok en gang preger en katastrofe i det tidligere Jugoslavia i nyhetsbildet. Men denne gangen dreper vi ikke hverandre. Vi hjelper hverandre i stedet" skriver Nikoladis.

"I slike øyeblikk spør ingen om hva troen deres er, om folk er muslimer, kroater eller serbere. Katastrofen har forent alle disse menneskene, de kjemper sammen nå, ikke mot hverandre".