Foto: The Dawn

Stedet hvor den pakistanske innvandringen startet

140 kilometer fra hovedstaden Islamabad finnes det en landsby hvor alle enten selv har bodd i Norge, eller har hatt slektninger som har bodd her.

Utrop nr. 39/2014 (16.10.2014)

Tar man en tur på den såkalte Grand Trunk-veien, kommer man inn i et innbydende landskap, som skiller seg ut av resten av Gujrat. Hektar på hektar med frodig grønn natur. Flotte villaer så langt øyet kan se.

På folkemunne kalles Aalam Pur Gondlan for "Mini-Norge". Av landsbyens 2000 innbyggere har 200 adresse også i Norge. Andre har reist til steder som Storbritannia, Spania, Hellas, Canada, Italia og landene i Gulfen for å tjene til livets opphold, og for å gi slektningene som ble igjen et bedre liv.

Startpunkt for utvandringen
Historien om Aalam Pur Gondlan handler ikke bare om migrasjon, kulturutveksling og globalisering, men også om de interne forholdene som gjorde denne landsbyen så spesiell.

På 60-tallet var Gujrat blant de aller fattigste områdene i Pakistan. Gujrat er en zilla (distrikt) i provinsen Punjab. Chaudhry Naik Aalam, som landsbyen er oppkalt etter, var en lokalpolitiker med hjerte for de svakeste. Men han tapte som oftest valgene mot sine mer pengesterke motstandere.

Fattigdom og et stadig mer vanstyrt Pakistan førte til at mange etterhvert ikke så noe annen utvei enn å utvandre. Alam ba han sin sønn Ijaz, eks-løytnant i det pakistanske luftforsvaret, om å sjekke mulighetene for familiefedre og enslige menn som hadde lyst til å finne jobb utenlands.

Lange reiser
Ijaz rapporterte fra London om at forholdene i Storbritannia og Norge var særdeles gunstige. Alle de tre landene hadde på det tidspunktet rause innreiseordninger for enhver som ville komme og jobbe. Norsk innvandringshistories eldste ikke-vestlige minoritet meldte sin ankomst, fra Gujrat og andre regioner. Reisene var til å begynne med ganske strabasiøse.

– Å komme til Europa kostet 2000 rupier på det tidspunktet, noe som var kostbart for mange. Folk pleide å leie busser sammen gjennom Kabul, Iran, Tyrkia og Øst-Europa før de ankom sine endelige reisemål, minnes Muhammad Asghar Naseem, en av de eldste i landsbyen.

Norge = sikkerhet
I dag teller den norsk-pakistanske minoriteten opp mot 34.000 personer. Av disse skal rundt 10.-11.000 kunne spore sine røttter tilbake til Aalam Pur Gondlan. 

Naseem dro i likhet med Alam aldri ut. Men han har møtt norske ambassadører og tjenestemenn. For her, i Gujrats "Mini-Norge" representerer Norge både økonomisk sikkerhet og vinduet til en annen og ukjent verden, på andre siden av jordkloden.

– Alle som reiste på Alams arrangerte lån, betalte tilbake pengene. Mange av mennene som engang reiste til Norge, har fått sine gamle foreldre til å bli gjenforent, til å få trygd, helsehjelp og pensjon etter et hardt liv. Men jeg og mange andre bofaste kan ikke klage. Norske kroner har gjort livet vårt lettere, konstaterer Naseem.

(Kilde: The Dawn)