Foto: Skjermdump/YouTube/UniversityofGroningen

Kritiserer språktesting av asylsøkere

Når alle identitetspapirer er forsvunnet, benytter utlendingsmyndighetene i mange land en språktest for å avgjøre om asylsøkeren forteller sannheten. Ifølge språkprofessor ved Universitetet i Groningen, Monika Scmhid, kan asylsøkerne som trenger hjelpen mest bli ofrene når språket blir deres eneste pass.

Utrop nr. 38/2014 (09.10.2014)

Europeiske immigrasjonsmyndigheter bruker språktesten Language Analysis for the Determination of Origin (Lado) som verktøy for å finne ut om papirløse asylsøkere faktisk kommer fra de områdene de oppgir i søknaden.

– Ett av problemene er at mange land hvor det kommer en del asylsøkerne fra, er flerspråklige. Slik får man vanskelig å si hvilket språk personen burde snakke, forklarer Schmid (bildefaksimilet) til NRK.

Språktesten består i en vurdering av uttale, valg av ord og grammatikk. Vurderingen gjøres av språkeksperter som til slutt graderer sannsynligheten for at asylsøkeren tilhører et oppgitt språksamfunn eller ikke.

 – Jeg ser det som umulig å ha eksperter i samtlige språk, og de utallige variasjonene, sier Schmid.

Traumer kan endre språket
Språkprofessroren peker på mange andre fallgruver i språktesten: Hvilken dialekt, stammespråk eller nasjonalt språk skal være «det riktige»? Å snakke sitt naturlige språk kan være vanskelig over telefon i en testsituasjon. Det er også vanlig å tilpasse sitt språk til den man har dialog med.

I tillegg viser undersøkelser Schmid selv har utført at traumer også kan ha innvirking til hvor godt man behersker språk i ettertid.

– Konklusjonen er at de som virkelig har behov for beskyttelse kan ofte være de samme som har minst mulighet til å bevise sin opprinnelse gjennom sitt språk, sier Schmid til NRK.