Seieren til det sekulære Nida Tunes-partiet har blitt hyllet som en seier for demokratiet. Her en forside fra 2011 da Den arabiske våren startet, nettopp i Tunisia.
Foto: Stefan de Vries

Sekulær seier i Tunisia

Det liberal-sekulære partiet Nida Tunis, med bånd til regimet som satt ved makten før den arabiske våren, fikk flest seter i Tunisias parlamentsvalg.

Utrop nr. 43/2014 (13.11.2014)

I overkant av 100 politiske partier, inkludert tjenestemenn fra tidligere president Ben Alis regjering, deltok i valget.

Partiet Nida Tunis vant 85 av de 217 setene i parlamentet på en eksplisitt anti-islamistisk plattform. Resultatet gir partiet mulighet til å utnevne statsminister og lede en koalisjonsregjering. Ennahda-partiet, som tidligere hadde dominert parlamentet på en plattform av moderat islamisme, vant 69 seter.

Nida Tunis ledes av Beji Caid Essebsi, en 87 år gammel veteranpolitiker som tidligere har fungert som innenriksminister, utenriksminister, forsvarsminister på 1980-tallet, og parlamentarisk talsmann på begynnelsen av 1990-tallet for den senere avsatte presidenten Ben Ali.

Vurderer samarbeide med islamistene
Hans kritikere anklager ham for å søke å gjenopprette regimet til den avsatte lederen, mens støttespillerne sier at han er den eneste troverdige motvekt til Ennahda.

Partiet, som omfatter forretningsmenn, fagorganiserte og politikere fra det gamle regimet, utelukker ikke at de kan danne en koalisjon med islamistene, og vil få til en samling av mindre partier for å få det nødvendige 109-seters flertall.

Ennahdas øverste leder erkjente at hans parti har tapt valget. Ennahda hadde forventninger om å vinne valget fordi de var populære blant mange av landets fattige. Ahmed Gaaloul, medlem av Ennahdas shura (rådgiver) sa historien viser at den første regjeringen som styrer landet etter en revolusjon vil få vanskeligheter fordi velgerne forventer store forbedringer i sine liv.

– Tiden etter forrige valg var som en svært vanskelig eksamen for Ennahda. De fleste av våre ledere hadde tilbrakt flere år i fengsel eller eksil. Det var vanskelig å styre, tilføyde han.

Ved å stemme på Nida Tunis viste tunisierne at de fortrekker landets etablerte eliter over Ennahda. Noen håper at de sekulære kan få tilbake det de ser på som en mer ryddig tid før revolusjon.

Vold før valget
Ideologisk polarisering har dominert valgkampen, men skillet islamist-sekulær vil sannsynligvis forsvinne etter koalisjonregjering.

Tunisias befolkning kan bli politisk delt, men i det minste valgte de hvilken vei de ønsker å gå. Tunisias medier har rapportert om tilfeller av svindel, blant annet bestikkelser, i oppkjøringen til valget, og anklaget noen politiske partier for trusler, men slike forbrytelser har ikke kunnet bevises av de uavhengige valgobservatørene. Før valget var det skyting rundt hovedstaden og seks personer, en av dem politi, ble drept.

Til tross for tre år med politisk krangel, økonomisk uro og et økende antall terrorangrep klarte tunisiske politikere fra ulike partier å jobbe sammen for å vedta en ny grunnlov og holde valg for en varig regjering. Presidentvalget med flere titalls kandidater er satt til 23. november.

Minst 80 000 sikkerhetspersonell var utplassert på valgstasjonene i landet. 22 000 observatører, blant dem 600 utenlandske, overvåket dette historiske valget.

Siden folket styrtet diktaturet i 2011 og drevet fram av den arabiske våren og pro-demokratibølgen, har Tunisia hatt økonomiske vanskeligheter og vært hjemsøkt av gjentatte terrorangrep.

Analytikere har beskrevet dette valget som en folkeavstemning om den islamist-ledede koalisjonens to stormfulle år ved makten og som en straff for svak økonomiske utvikling og uoppfylte forventninger til revolusjonen.

Illustrasjonsbilde: Flickr (Creative Commons). 

Fakta om Tunisia:
1784-1785, 1796-1797, 1818-1820 ble rammet av epidemi
1869- Økonomisk konkurs på grunn av epidemien
1881- Frankrike invaderer, 36 000 soldater deltok, ble fransk koloni
1942-1943- krigsskueplass mellom Aksemaktene og De allierte under andre verdenskrig
1956- selvstendighet fra Frankrikes koloni og Habib Bourgiba ble landets første president
1987- ikke-voldelig statskupp (Da Bourgiba ble erklært utilregnelig på grunn av sykdom)
2011- Den arabiske våren startet og spredte seg til nabolandet Egypt, Libya og Syria.