Foto: Wikimedia Commons

Barnas helt

Barnearbeid kan utryddes innen 20 år dersom den riktige innsatsen gjøres, mener den ene av årets fredsprisvinnere. Les Utrops intervju med Kailash Satyarthi.

Utrop nr. 47/2014 (11.12.2014)

Kailash Satyarthi (60) har "i tradisjonen fra Gandhi ledet ulike former for protestaksjoner og demonstrasjoner, alle fredelige, for å rette søkelyset mot grov utnyttelse av barn for økonomisk gevinst. Han har også bidratt til utviklingen av sentrale internasjonale konvensjoner om barns rettigheter", heter det i begrunnelsen for årets fredspris 

Nobels fredspris for 2014 går Kailash Satyarthi og Malala Yousafzay "for deres kamp mot undertrykkelse av barn og ungdom og for alle barns rett til utdannelse. Barn skal gå på skole, ikke utnyttes for økonomiske formål."

Utrop fikk sjansen til å samtale med prisvinner Kailash Satyarthi nylig.

– Hva betyr det for deg å motta Nobels fredspris?

– Jeg er ekstremt glad og det oppmuntrer meg til å fortsette som aktivist mot barnearbeid. Å motta fredsprisen er komma for meg, siden den gir muligheter for videre arbeid, men det er ikke et punktum

– 168 millioner barn over hele verden jobber full tid eller mer, mens 200 millioner voksne er arbeidsledige. Barna foretrekkes fordi de ikke kan kjempe for sine rettigheter og fordi de er de billigste arbeidstakerne. Deres sårbarhet blir misbrukt og manipulert av grådige arbeidsgivere. Barna får ikke gått på skole fordi foreldre sender dem ut i arbeid. Dette blir en ond sirkel hvor analfabetisme, fattigdom og barnearbeid henger sammen, sier Satyarthi.

– Enkelte sier at forbud mot barnearbeid er et vestlig konsept. Hva sier du til dem som mener barnearbeid er akseptabelt i India?

– Jeg viser til historien med apartheid i Sør-Afrika. Da folk begynte å slåss mot apartheid i Sør Afrika, ble de beskyldt for å basere seg på vestlige ideer. De samme gjaldt da kvinner rundt om i verden gjorde opprør for 50-60 år siden. Men kvinnene svarte at de har like rettigheter over hele verden, ikke bare i øst eller vest eller sør eller nord, men overalt. Kvinnene ønsket å skaffe seg makt. Folk sa at dette var et vestlig konsept, men dette er ikke riktig.

– Kvinnene sto opp mot alle odds, og de krever sin posisjon i samfunnet. Lik posisjon, likeverd og det er det som har skjedd mange steder, og som fremdeles skjer. Jeg vil ikke si likestillingskampen er over.

– Kampen mot barnearbeid er også underveis. Fattige barn ses som ynkelige og elendige. Gi dem noen penger, gi dem litt hjelp, så føler du deg som en stor og flott person fordi du er giver, og de er mottakere. Du vandrer på veiene og går til tempelet eller mosken og legger noen penger i hendene til disse barna.

– Dette er en syk tankegang, vil jeg si. En annen syk tenkemåte er at vi utnytter barn fordi de er billig arbeidskraft. Vi utnytter barn fordi kroppene deres lett kan misbrukes. Men slik ødelegges også sinnene og sjelene deres. Det skjer hver dag, i India og globalt.

– Det tredje er måten vi tenker om våre egne barn. Vi skjemmer dem bort, men oppdragelse handler ikke om iskrem og sjokolade og pizza og hamburgere. Vi har ikke tid til å snakke med dem og dele opplevelser og erfaringer med dem som venner.

– Vi må tenke og arbeide for ny kultur, et nytt tankesett der barna er våre venner og har sine rettigheter og sin verdighet. Vi må samhandle med barn med verdighet og genuin interesse. Vi som er voksne må ikke tro vi vet alt. Vi må endre denne tankegangen. Det er det jeg kjemper for. 

Kailash Satyarthi i samtale med Suresh Shukla i Jaipur i oktober i år.
Alle kan ikke bli aktivister, men hvordan kan et vanlig menneske endre tankesett eller gi sine egne bidrag til å få slutt på barnearbeid?

– Jeg er også et vanlig menneske, så jeg har gått til gruver og fabrikker som et vanlig menneske, ikke som regjeringsrepresentant, ikke som politimann, men jeg pleide å gå som en veldig enkel, ordinær person. Vi må begynne å se og tenke på andre barn, de som ikke er våre biologiske barn, men som vi ser i nablaget, i nærmiljøet og i samfunnet ellers.

– Og disse barna som ikke er kjent for oss, ikke kjent for meg, må du bli kjent med. Så må du tenke på hvordan du skal få disse barna til å smile. Det er begynnelsen. Når du går smilets vei, skaper du en bedre verden for barn. Mange av dere er på Facebook, mange er på Twitter, mange er på skoler, mange er i andre sosiale medier. Disse arenaene kan være utgangspunkt for å skape nye nettverk mot barnearbeid.

– Hvis du er på restaurant og du ser at et barn arbeider der, bør du høflig fortelle restauranteieren eller te-butikkeieren at du ikke kommer å bestille noe. Dette er ditt personlige bidrag. Å ha sine meningers mot og si at hvis han ikke ansetter en voksen i stedet, kommer jeg ikke til å sitte her.

– Til folk i India og rundt om i verden sier jeg: Hvis det er barn som arbeider hos dine venner eller hos dine familiemedlemmer, fortell dem høftlig at "nei, jeg har ikke tenkt å røre et glass vann i et hus hvor et barn arbeider". Barnearbeid er moderne slaveri.

FAKTA

I 1980 ble Satyarthi generalsekretær for Bonded Labour Liberation Front (Bachpan Bachao Andolan), og i 1989 stiftet han «Den sørasiatiske allianse mot barneslaveri» (South Asian Coalition on Child Servitude, SACCS).

I 1998 organiserte Satyarthi «Den globale marsjen mot barnearbeid» med deltakere fra over 140 land. Marsjen førte til at ILO startet arbeidet med en ny konvensjon som forbød alt farlig barnearbeid.

Sathyarti framholder at barnearbeid er et menneskerettighetsspørsmål. Han slår fast at barnearbeid fører til at fattigdom, arbeidsledighet, analfabetisme, befolkningseksplosjon og mange andre sosiale onder opprettholdes. Sathyarthi har også spilt en viktig rolle i å knytte kampen mot barnearbeid til innsatsen for å oppnå utdanning for alle.

I begrunnelsen for årets fredspris heter det blant annet: "I verdens fattige land er 60 prosent av befolkningen i dag under 25 år. Det er en forutsetning for en fredelig utvikling globalt at barn og unges rettigheter respekteres. Særlig i konfliktområder bidrar overgrep mot barn til at konflikter føres videre gjennom generasjoner.

Kampen mot undertrykkelse og for barn og unges rettigheter bidrar til realiseringen av det «brorskap mellom nasjonene» som Alfred Nobel omtaler i sitt testamente som et av kriteriene for Nobels fredspris."

Kilder: Nobelinstituttet, Store Norske Leksikon