Konflikten mellom sjiaer og sunnier har en lang forhistorie i Jemen. På bildet: En skole i det sjiadominerte Saada som ble bombet 2004. Skolen var ennå ikke bygget opp igjen da bildet ble tatt i mai 2013.
Foto: Julien Harneis

Jemen – et splittet samfunn

Et nytt selvmordsangrep har rammet Jemen. Men hva er bakgrunnen for konflikten i Jemen, landet som mange eksperter betegner som et av de mest ustabile i regionen? 

Utrop nr. 3/2015 (15.01.2015)

Jemen er i dag preget av flere separatistbevegelser og dype motsetninger mellom sunnier og sjiaer. I midtøstenlandet Jemen startet den såkalte arabiske våren som en kamp for sosial rettferdighet, en reaksjon mot fattigdom, arbeidsledighet og korrupsjon. Folk satt til side personlige forskjeller og ideologi og gikk sammen om å avsette Ali Abdullah Saleh, som hadde sittet ved makten i 33 år.

Siden omveltningene i 2012 har det vært en internasjonal innsats for å sette Jemen på en kurs i retning demokrati. Tre år etter Jemens revolusjon, forblir landet ved et veiskille, og preges av en rekke utfordringer. Blant dem som konkurrerer om makten i landet er Houthi-opprørerne (sjia), separatistbevegelsen Herak og Al-Qaida på Den arabiske halvøya.

Houthi Ansarullah-opprørerne
Houthiene, som er tilknyttet sjia-regimet i Iran, tok i september i fjor over store deler av hovedstaden Sanaa. Houthi-leder Abdel Malik al Houthi hyllet overtakelsen som en vellykket revolusjon for alle borgere. De har infiltrert statlige institusjoner, og lederne har erklært at de er mot USA og Israel. Houthi er den nye maktfaktoren i Jemen og skaper vanskeligheter for vestlige land, men særlig for nabolandet Saudi-Arabia. Regjeringen i Saudi-Arabia har fått et nytt problem i et allerede turbulent område. Saudi-Arabia fortsetter å kontrollere sunnienes kjerneområde sør og vest i landet. Hvordan houthiene rykket inn så raskt, er ikke klart. En teori er at noen hæravdelinger ikke var lojale mot president Abdi Robba Mansour Hadi.

Mens noen jemenitter beundrer houthienes håndtering av korrupsjon, har gruppas hardhendte fremgangsmåter provosert mange.

Herak – den sørlige separatistbevegelsen
Stigende krav om separasjon fra sørlige separatister har vært en av mange utfordringer mot president Abdu Robbo Mansour Hadi siden han kom til makten i 2012. Separatister sier Sanaa har plyndret det tidligere sosialistiske Sør-Jemen til fordel for Nord-Jemen. Spesielt under den avsatte president Salehs regjering klaget de på at de ble behandlet som andreklasses borgere. Det tidligere marxistiske Sør-Jemen gikk inn i union med Nord-Jemen i 1990. I 1994 mistet et titalls personer livet i et opprør da Sør-Jemen forsøkte å oppløse unionen, men mislyktes. President Mansour Hadis regjering har lovet å rette opp urett som har blitt begått i det sørlige Jemen og gi erstatning til dem som ble sparket fra hæren og la embetsmenn ta opp stillingene sine. Herak, den andre separatistbevegelsen, er preget av indre splittelse. Noen krever nasjonalt selvstyre, mens andre foretrekker et føderalt system, eller regional autonomi.

Al Qaida på Den arabiske halvøya
Al Qaeda in the Arabian Peninsula (AQAP) er en islamistisk militær bevegelse av sunnier som anser sjia som kjettere. AQAP ble stiftet i 2006 etter en sammenslåing av jemenittiske og saudiarabiske nettverk. USA ser AQAP som en av de farligste ekstremistgruppene i Midtøsten og Nord-Afrika. De er også en trussel mot økonomisk og demokratisk utvikling rundt Rødehavet og Nord-Afrika, mener man. USA har eskalert sine drone-angrep mot AQAPs ledere i Sør- og Øst-Jemen. I tillegg samarbeider USA og Jemen om å ødelegge terroristnettverket. Vestlige myndigheter frykter at houthienes militære avansement kan styrke støtten til AQAP blant sunni-muslimer.

Jemens president Abdu Robbo Mansour Hadi har kritisert det utenlandske engasjement i landet.

– I dette øyeblikket føler jeg at det er en konspirasjon fra utenfor landets grenser hvor flere parter har spilt en rolle, sa han på en pressekonferanse i høst og fortsatte: – Noen av dem er personer som har mistet sine innflytelse og andre søker personlig hevn, de tar hevn på landet før de tar hevn på sine fiender, sa han med åpenbar referanse til blant annet den tidligere presidenten Ali Abdullah Saleh, som i dag lever i eksil i Etiopia.

Iran
Den iranske militære og økonomiske støtten til houthiene før og etter deres overtakelse av Sanaa 21. september i fjor fortsetter. Men houthi-leder Abdel Malik al Houthi har benektet at de har fått materiell og finansiell støtte. Det er likevel sannsynlig at påstandene om støtte vil forsterke saudienes og vestlige lands frykt for at Iran utnytter uroen mellom sunnier og sjiaer i Irak, Syria, Libanon, Bahrain og nå Jemen. Riyadh har suspendert hjelp til Jemen på grunn av bekymring for houthienes voksende makt, mens Iran offentlig hilser houthi-seieren velkommen.

– Iran begynte å sende våpen og penger til houthiene allerede før erobringen av Sanaa, sier en offentlig talsmann. Han ønsker ikke å bli navngitt på grunn av sensitiviteten av problemet.

Houthiene er tilknyttet Hizbollah i Libanon, ifølge anonyme kilder. Houthi-krigere har fått militær trening i Libanon.

– Alt handler om maktbalanse. Iran ønsker en kraftig sjia-tilstedeværelse i regionen. Det er grunnen til de er involvert i Jemen, sier en iransk talsperson.

Veien videre
Under en avtale meglet fram gjennom FN har man skissert et veikart for reform. En prosess som kalles den nasjonale dialogkonferansen, ble gjennomført i januar i fjor. Her ble det lagt fram en foreløpig plan for politisk utvikling. Det internasjonale samfunnet har bedt om at det lages et utkast til grunnlov, og det er planlagt en nasjonal folkeavstemning om ny grunnlov i januar 2015, som skal følges av parlaments- og presidentvalg. Jemens president Abu Robbo Mansour Hadi har stiftet en ny overgangregjering av teknokrater, mens tusenvis har protestert i solidaritet med tidligere president Ali Abdela Saleh og houthi-opprørerne i Sanaa.

Mansour Hadi, som har støtte fra Saudi-Arabia, har utnevnt 34 ministere, inkludert folk som tilhører den sjiittiske houthi-stammen, medlemmer av Herak og fem kvinner. Men sjia-opprørerne og AQAP er allerede i strupen på hverandre. Antall personer som blir drept i sekterisk vold er på vei oppover. Gisseltaking er et fenomen som ikke er løst, og selvmordsangrep, samt vei- og bilbomber fortsetter å drepe hundrevis av uskyldige mennesker, slik gårsdagens angrep viser. Det skjedde flere angrep også i desember. Blant annet ble Det iranske ambassadekontoret angrepet av en bilbombe 16. desember. Da ble minst 32 mennesker, blant dem 15 barn, drept i to bilbombeangrep i den sentrale provinsen Bayda. En skolebuss som passerte en kontrollpost bemannet av houthi-opprørere i Radaa-området, ble rammet da den første bomben eksploderte. Den andre gikk av like etterpå nær hjemmet til en houthi-leder.

Etter 50 års uavhengighet kjemper Jemen mot fattigdom, korrupsjon og sekterisk krig som styrkes av ekstern intervensjon. Kampen fortsetter.

FAKTA:

  • Befolkning: 26 millioner
  • Religion: 65 prosent sunni. 35 prosent sjia
  • Areal: 527.970 kvadratkilometer, mer enn 200 øyer
  • 2000 km lang kyst. Landet ligger strategisk plassert ved Suezkanalen og Golfen. Det finnes derfor en frykt for at opprørere kan ønsker å skape problemer for transportruten i det travle havet mellom Afrika og Midtøsten.
  • Uavhengighet fra Det Osmanske rike (Nord) i 1918, Storbritannia (Sør) i 1967. Sammenslåing i 1990
  • Bevegelsen Houthi Ansarullah ble stiftet av avdøde Hussain Badreddin al Houthi i Nord-Jemen. Houthiene er sjiaer, som er en marginalisert gruppe i Jemen
  • Første land i verden til å dyrke kaffebønner