Iran henretter stadig flere, til tross for forbedrede relasjoner til omverdenen. Illustrasjonsbildet viser franske Amnesty-demonstranter, som viser sin avsky mot dødsstraff på generelt grunnlag (Foto: Flickr).

– Henretter flere enn noensinne

Eksil-iranerne i nettverket Iran Human Rights har lansert ny rapport om dødsstraff i landet, som er dyster lesning. 

Utrop nr. 12/2015 (19.03.2015)

Tallene viser at Iran henrettet 753 personer i løpet av 2014, det høyeste rapporterte tallet på mer enn 15 år. Trenden fortsetter også i 2015, selv etter valget av den reformvennlige Hassan Rouhani. Rapporten viser blant annet at antall henrettelser etter valget Hassan Rouhani har økt med mer enn 30 prosent.

Så langt i 2015 har iranske myndigheter henrettet over 200 personer, mens diplomatiske forbindelser mellom Iran og verdenssamfunnet, spesielt vestlige land, er på sitt beste.

IHR-leder Mahmood Amiry-Moghaddam forklarer overfor utrop.no at det er flere grunner til at antallet henrettelser i Iran gått opp under Rouhani.

Foto: Privat.

– Iranske myndigheter gjør bruk av dødsstraff for å spre frykt blant folk. Antallet går opp når regimet føler seg truet innenfra. En vanskelig økonomisk situasjon, samt regimets stadig skrumpende legitimitet, gjør at behovet for å spre frykt blir større. Når verdenssamfunnet er mest opptatt av atomspørsmålet, så er de politiske kostnadene for bruken av dødsstraff klart mindre, forklarer han.
 
For mye fokus på atomavtale
Gjør Norge nok for å sette dødsstraff i Iran på agendaen?
 
– På verdensbasis er Norge og EU de landene som gjør mest for å avskaffe dødsstraff, men i forhold til mulighetene Norge har, så gjøres det ikke nok for å sette dødsstraff i Iran på agendaen.
 
Hva kan grunnene være?
 
– Norge, som flere andre land, er mest opptatt av å få til en atomavtale. Dødsstraff er noe som nevnes, men ikke noe som det knyttes krav til.
 
Ingen bedring i stuasjonen
Under det sittende prestestyret i Iran straffes forbrytelser som mord, voldtekt, overgrep mot barn, sodomi, narkotikahandel, væpnet ran, kidnapping, terrorisme og forræderi med døden. 
 
Ifølge iranske regjeringskilder var opptil 74 prosent av henrettelsene for narkotikarelaterte forbrytelser. Samtidig har landet fått internasjonal kritikk og medieoppmerksomhet for angivelige henrettelser av mindreårige til tross for å ha undertegnet FNs barnekonvensjon.
 
Amiry-Moghddam, som mange andre eksil-iranere, ser ingen bedring på situasjonen, men heller tvert imot at regimet i større grad er villige til å henrette sine egne borgere.
 
– Situasjonen er blitt verre, og vil trolig fortsette å forverres.
 
Hva gjør de iranske eksilmiljøene med denne problematikken?
 
– Eksilmiljøene kan fortsette å skape bevissthet om det som skjer i Iran. Etter valget av Rouhani trodde alle at situasjonen skulle bli bedre i landet, men takket være eksilmiljøene begynner folk å forstå at det ikke er tilfelle, sier IHR-lederen til utrop.no.
 
Last ned rapporten her.