Mange av de fattige i India er daliter, eller såkalt "uberørbare". Suman (bildet), som er nestleder i organisasjonen i FIAN India, jobber for å styrke dalitenes rettigheter.
Foto: Are Vogt Moum

Seig kamp for de "kasteløse"

Situasjonen for dalitene i India, i Norge tidligere betegnet som "kasteløse", er på bedringens vei. Men fremdeles er det mye diskriminering og fattigdom, sier Suman, nestleder i FIAN India. Nylig besøkte hun Norge.  

Utrop nr. 20/2015 (15.05.2015)

Suman er nestleder for den internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen FIAN i India. Hun er selv dalit (se faktaboks) og har nådd langt på tross av diskriminering og marginalisering, som fremdeles rammer daliter i India. 

– I byene er det lettere å unngå diskriminering enn på landsbygda, der alle vet hvem du er og hvilken kaste du tilhører. Men også i byen kan folk nokså lett finne ut kasten din. Det holder å vite etternavnet ditt, forteller Suman, som selv kun bruker fornavn. – Jeg er ganske enkelt Suman, sier hun. 

Mye intern migrasjon
Forrige uke besøkte Suman Norge, blant annet for å orientere de ansatte i FIAN Norge og andre som jobber med India om FIANs arbeid. India har hatt stor intern migrasjon de siste tiårene. Suman forklarer til Utrop at en viktig del av FIAN Indias jobb handler om hjelp til selvhjelp for interne migranter. 

– Mye av den interne migrasjonen kommer av den økonomiske situasjonen på landsbygda, men vi har også lokale og regionale konflikter og andre utfordringer som får folk til å flytte, særlig inn til de store byene. Der ender mange opp på gata eller i slummen. Vårt arbeid går ut på å informere disse menneskene om de rettighetene de har i henhold til nasjonalt lovverk og internasjonale konvensjoner. FIAN som organisasjon er særlig opptatt av grunnleggende behov som retten til vann, retten til mat, og mer generelt grunnleggende menneskerettigheter. 

– Hvordan gjennomfører dere arbeidet med de interne migrantene?

– Vi er ute blant vanlige, fattige mennesker og jobber direkte med dem. Vi hjelper dem med å skrive brev til myndighetene og stille krav. Vi forteller dem om rettighetene de har og hva de kan gjøre for å organisere seg. I India har vi gode lover for å sikre grunnleggende menneskerettigheter, men lovene følges mangelsfullt opp i praksis. Det er som de fleste vet fremdeles store fattigdomsproblemer i landet vårt, og de fattige i slummen er ofte daliter eller har bakgrunn fra ulike urfolksstammer. Mange er arbeidsløse, og de som har arbeid, jobber gjerne svart, eller i det vi kaller uformell sektor. Der er de ikke en gang garantert minstelønn.

Minstelønnen i India er 10 000 rupi (ca 1200 kroner), men mange tjener bare en tredjedel av dette, eller enda mindre.  

Daliter i eliten

Mange interne migranter må innfinne seg med et liv i storbyslummen, som her i Gujarat. Her mangler det ofte innlagt vann, strøm og tilgang på arbeid. FIAN India har som mål å jobbe for grunnleggende menneskerettigheter, forteller Suman, nestleder i organisasjonen til Utrop.
Foto: Emmanuel DYAN
På tross av utbredt fattigdom blant daliter, ofte som følge av å ha vært diskriminert fordi de blir sett på som underlegne i henhold til tradisjonell kaste-tenkning, finnes etter hvert mange eksempler på daliter som slår seg opp i samfunnet. I dag er det f eks et betydelig antall barn med dalit-tilhørighet på de private eliteskolene i byene, forteller Suman. 

På landsbygda og i slummen i storbyene er derimot dalitene fremdeles ofte undertrykt og marginalisert. Blant den eldre generasjonen er svært mange analfabeter. For den nye generasjonen daliter på landsbygda er problemet at utdanningen de får, er av langt lavere kvalitet enn den som tilbys i byene, for ikke å snakke om den enorme forskjellen mellom landsbyskoler og private eliteskoler i byene. 

– Skoler på landsbygda i India sliter med kronisk underfinansiering. 500 000 lærerstillinger står ubesatt og andelen som dropper ut av skolen er svært høy, særlig for dalit-jenter, sier Suman.

– Hva kommer denne underfinansieringen av?

– Delvis henger det sammen med at regjeringen ikke prioriterer disse områdene og delvis er forklaringen at lokale byråkrater bevisst holder tilbake midler. Lokale myndigheter kontrolleres altfor dårlig slik situasjonen er i dag, og det åpner for korrupsjon og ineffektivitet. Når den lokalt administrativt ansatte vet at det ikke får noen konsekvenser når han ikke fordeler midlene fra regjeringen slik regjeringen har bestemt, kan det fort skje at finansieringen av skoler eller andre offentlige tilbud ikke blir skikkelig ivaretatt og at myndighetspersoner heller stikker en del av summen i egen lomme eller bruker pengene på noe annet, forklarer hun.  

Likevel ser hun et visst håp for fremtiden.

– Dersom myndighetene i større grad ansvarliggjøres, vil situasjonen bli bedre. Det at så mange allerede har lært å lese og skrive vil nok på sikt bety at dalitene og andre marginaliserte grupper i fremtiden vil kunne legge enda større press på myndighetene enn tilfelle er i dag. 
 

Fakta:

Kastevesenet

  • Kastevesenet, som er mest utpreget i India, men også finnes i andre land, er religiøst begrunnet og har en flere tusen år lang historie. Lavest på stigen står de "uberørbare" eller "kasteløse" (dalit), som faller utenfor de fire hovedkastene.
  • India har forbudt enhver diskriminering på bakgrunn av kaste
  • Dalitene utgjør i overkant av 16 prosent av Indias befolkning, dvs rundt 200 millioner mennesker 

FIAN
 

  • Food First Information and Action Network (FIAN) ble etablert i 1986 i Tyskland. Det er en internasjonal menneskerettighetsorganisasjon som arbeider for å fremme retten til fullgod mat, slik denne er nedfelt i flere internasjonale konvensjoner
  • FIAN utgjøres av et internasjonalt sekretariat i Heidelberg og nasjonale underavdelinger i flere enn 20 land, deriblant FIAN Norge, med egne lokale grupper