Generalsekretær i Flyktningehjelpen, Jan Egeland, her fotografert sammen med syriske flytkningebarn under et besøk på leir i fjor. Han mener flyktningekatastrofen i Syria, og andre steder, gjør at man må investere mer enn noensinne på flyktninger.
Foto: Christian Jepsen/Norwegian Refugee Council

– Vi trenger en Marshallplan for flyktningene

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland utfordrer politikerne til å tenke større.

Utrop nr. 32/2015 (27.08.2015)

– Vi trenger en storstilt mobilisering der flyktningene hjelpes til å hjelpe seg selv. Vi snakker om den største humanitære katastrofen siden 2. verdenskrig, der hundretusenvis av flyktninger strømmer mot Europa. For 70 år siden gikk jødene fra konsentrasjonsleirene til Palestina, og krigsfanger gikk hjem. Det begynner å nærme seg disse dimensjonene på den flyktningkrisa Europa nå står overfor, sier Egeland til Dagbladet.

Mens makedonsk politi skyter med tåregass mot syriske flyktninger ved grensa, og tusenvis av flyktninger hver dag kommer til de greske øyene, er Europas ledere rådville. 

– I vår forsøkte EU å lage et kvotesystem der hvert land skulle bli pålagt å ta imot et visst antall flyktninger. Men da var tallene mye mindre enn nå, så selv om heller ikke kvotesystemet fungerte, er dette gårsdagens svar på gårsdagens spørsmål. Omfanget av krisen trenger helt andre svar, mener han.

En investering i håp
Marshallplanen etter krigen kom i stand etter at den amerikanske utenriksministeren George C. Marshall i 1947 reiste rundt i det sammenraste Europa i seks uker, og skjønte at kontinentet ikke kunne reise seg på egen hånd. 

– Først og fremst må flyktningene ha husrom og mat. Så må barna få utdannelse, som gir håp om sysselsetting. Det det handler om nå er å investere i håp, sier Egeland.