Yenly Angélica Méndez mener Colombia har en lang vei å gå for å skape reell politisk deltakelse og rettferdig fordeling av ressursene. Men det må til for å sikre varig fred, sier hun.
Foto: Are Vogt Moum

– Mediene i Colombia står i veien for fred

– Mediene i Colombia styres av noen få rike aktører. For at vi skal komme videre i fredsprosessen, må staten gripe inn og gi nye, alternative medier plass og muligheter, mener aktivist Yenly Angélica Méndez. 

Utrop nr. 40/2015 (22.10.2015)

– Mediene har muligheten til å spille en viktig rolle i fredsprosessen i Colombia. Mediene er i dag i noen få store kapitalisters hender og gir i liten grad plass til kritiske stemmer. Det hindrer fri informasjonsflyt og reell deltakelse, særlig for alternative og sosiale bevegelser i landet og folk fra fattigere kår.

Det sier Yenly Angélica Méndez. Hun er talsperson for ACVC, som er en bondeorganisasjon som representerer 30.000 colombianske bønder og jobber for å implementere Zonas de Reserva Campesina, landområder for bønder.

Méndez besøkte i forrige uke Norge for å snakke med samarbeidspartnere og andre interesserte i Norge om fredsprosessen i hjemlandet Colombia. Prosessen har allerede vart i flere år og er støttet og tilrettelagt blant annet av Norge i samarbeid med flere latinamerikanske land.

Bitter konflikt
Borgerkrigen har vart i over 50 år. 250.000 er drept, og over seks millioner er internt fordrevet, dvs rundt 12 prosent av landets befolkning. Ni av ti disse lever i ekstrem fattigdom. I tillegg har 400.000 rømt fra landet. 

Hun mener noe av problemet er at den colombianske samfunnsmodellen i dag er ekstremt ekskluderende.

– Vårt land er et av dem med høyest grad av ulikhet i verden. Vi har tro på det vi kaller fredspedagogikk. Vi må lære opp våre samfunnsborgere til å forstå hva fred innebærer å leve i et demokratisk samfunn med lik rett til deltakelse. Det kan ikke skje uten mer åpenhet og balanse fra medienes side. 

– Mener du at regjeringen bør gripe inn overfor dagens medieeiere for å få til en annen fordeling av makten i medielandskapet i landet?

– Jeg tror statens rolle er grunnleggende. Mediene kan ikke bare overlates til de private. Hvordan vi skal endre dette i Colombia, er et åpent spørsmål, og det vil uansett ikke bli lett. Debatten om hvordan mediene skal styres, er en global, strukturell debatt. Uansett hvilken vei vi velger å gå, må fundamentet være en strategi for at flere stemmer skal bli hørt, sier hun.

Vil ha jordreform
For å få til en varig fred holder det ikke at de stridende parter, dvs regjeringen og de venstreorienterte geriljagruppene, legger ned våpnene, ifølge Méndez. Det må gjøres noe med den urettferdige fordelingen av jordbruksland, hevder hun.

– Landeiendommene har vært konsentrert på svært få hender. At man ikke har klart å gjøre noe med det, forklarer hvorfor krigen i Colombia har blitt så langvarig, mener hun.

Hun er fornøyd med mye av det som står i fredsavtalen man har kommet frem til i forhandlingene der Norge har vært tilrettelegger, men understreker at det er implementeringen som kommer til å bli den store utfordringen.

– Avtalen omfatter store og viktige spørsmål som fordeling av jord, politisk deltakelse for grupper som i dag er ekskludert fra politikken og oppreisning for krigens ofre. 

Hun er bekymret for visse utviklinger i det colombianske samfunnet.

– Mye avhenger av hva som skjer fremover. Regjeringen har planer for hvordan man skal gjøre jordbruksproduksjonen mer effektiv og gi større inntekter til bøndene. Det er viktig fordi de ulovlige produktene i dag er de som gir mest inntekter til fattige bønder. Det foreligger også en plan for forebygging av rusmisbruk. Hittil har man satset mest på sterkt repressive midler for å slå ned på dem som produserer og selger narkotika, men mange av de mest hardhendte tiltakene har gått utover folk på landsbygda og ikke de store fiskene i dette spillet. Dette må endres på. 

Ofrene må få oppreisning
Méndez er også opptatt av at prosessen mot krigsforbrytere i landet og oppreisningen for krigens ofre får preg av det hun kaller «restaurerende rett», altså at man konsentrerer seg om å gi oppreisning og nye muligheter til ofrene og legger mindre vekt på straff og gjengjeldelse.

– Den væpnede konflikten i Colombia er ikke over. FARC-geriljaen har vedtatt en ensidig våpenhvile, mens regjeringen kun har avsluttet sine bombardementer. Andre typer militære operasjoner foregår fremdeles, forklarer hun.

Voldelige utbrudd
Fredsprosessen har vært gjennom flere vanskelige faser siden den startet opp i 2012. Så sent som i mai ble flere soldater drept på begge sider av konflikten og to sentrale Farc-representanter som hadde deltatt i fredsforhandlingene ble drept av regjeringen. Etterpå haglet beskyldninger fra begge sider om hvem som hadde skutt først og hvorfor. 

– Foreløpig ser det ut til at freden endelig kan være et faktum i mars neste år, men det er ennå ikke sikkert, sier Yenly Angélica Méndez.