Kvinner som selger sex er økende i den nordlige delen av Sri Lanka som var rammet av borgerkrig fram til 2009.
Foto: Royan
Ønsker seg ombud for flyktninger på norske mottak

Selger sex for å overleve

I en ny rapport kommer det frem at overgrep mot kvinner på flukt er økende i verden.

Utrop nr. 14/2016 (31.03.2016)

I FN-rapporten State of World Population kommer det frem at kvinners helsebehov får for lite fokus i det humanitære arbeid etter en naturkatastrofe eller konflikt. Formålet med rapporten har vært å sette søkelys på kvinners behov og gjøre noe med det. 

– Kvinner, spesielt enslige kvinner, utsettes for press om å tilby seksuelle tjenester av menneskesmuglere og tjenestemenn, for å få tilgang til dokumenter, få transport, krysse grenser, og få tilgang til mat eller helsetilbud, forteller kjønn- og mangfoldsrådgiver i Røde Kors, Line Elisabeth Begby. 

Dårlige forhold
I rapporten kommer det frem at det i konflikt- og krisesituasjoner er større fare for seksuelt overførbare sykdommer, uønsket graviditet, død og kjønnsbasert vold. Ifølge FN har dessuten kvinneandelen blant dem som tar seg over Middelhavet økt til 55 prosent. Begby sier seg enig i funnene i rapporten og mener forholdene er bekymringsverdige.

– Det finnes få eller ingen reelle muligheter for kvinner og barn å anmelde overgrep. Kvinner mangler ofte kunnskap om at det de har opplevd er lovstridig, eller hvordan de skal søke om hjelp. Videre finnes det få muligheter til å rapportere konfidensielt om overgrep, sier hun.

Røde Kors har gjennom besøk på mottak erfart at de som kommer til Europa for å søke beskyttelse, utsettes for ytterligere fare på grunn av mangelfull sikkerhet både på fluktrutene, i asylmottakene/leirene og i mottakssystemene. Den manglende sikkerheten fører til at kvinner og barn utsettes for vold og overgrep.

– Tjenester og tilbud langs transittruten og mottaksapparat i mottaksland må følge internasjonale standarder for humanitært arbeid for å sikre reell beskyttelse og ikke-diskriminering, forteller Begby.

Per i dag er over 100 millioner på flukt og har behov for humanitær hjelp. 26 millioner av disse er kvinner.

Tiltak for å hindre trakassering
Norges Røde Kors er til stede både på fluktruten gjennom Europa, i registrerings- og mottakssystemene, og når flyktningene skal integreres i lokalsamfunnet. De har blant annet etablert og drevet en klinikk for flyktninger i transitt på Hellas-Makedonia-grensen, og har bistått med etablering av flyktningleirer i Tyskland.

FN-rapporten tar for seg det generelle bildet for kvinner i katastrofesituasjoner, og ikke bare situasjonen i ett spesifikt land. Begby er likevel bekymret for en del norske mottak og mener det er behov for ombudsmannsordning for mottaksapparatet. 

– I Norge har vi vært til stede i Politiets Utlendingsenhets venterom på Tøyen i Oslo og ved de nasjonale ankomstsentrene for asylsøkere på Råde og i Kirkenes, hvor vi har tilbudt psykososial førstehjelp og aktiviteter for barn og unge, sier hun og legger til: 

– Norske asylmottak er svært ulike og forholdene er dermed tilsvarende ulike. Vi mener at dagens ordning med at UDI selv skal overvåke forholdene ved asylmottakene ikke er tilstrekkelig, sier hun. 

– Hvordan tror dere fremtiden blir?

– Vi har sett få forbedringer i mottaksforholdene fra september/oktober i fjor og frem til i dag. Den største forskjellen i løpet av de siste fire siste månedene er den dramatiske nedgangen i ankomster. Dersom vi plutselig skulle oppleve tilsvarende ankomsttall som i fjor høst, er vi bekymret for at vi kommer til å oppleve tilsvarende humanitære utfordringer i mottaksapparatet som vi gjorde da. 

Bedre forhold nå
Norges Røde Kors påpeker at overfylte rom og mangel på avskjermede områder, dusjer og toaletter som er kjønnsegregerte, utsetter kvinner for risiko for overgrep. 

Christine Wiik i Flyktninghjelpen mener forholdene har blitt litt bedre, men det er fortsatt mye som må gjøres. 

– Vi har  opprettet aktivitetshus blant annet på den greske øya Kios, hvor folk kan sosialisere og prate med helsepersonell uten å ha reservert time på forhånd. Vi har også folk som går i grupper, banker på dører og prater med folk. Det gjør det lettere for kvinner å si ifra om noe har skjedd, uten at andre får vite om det. I tillegg låser vi dører, har spesielle områder for amming, og adskilte toaletter, forteller hun.

De som registrerer flyktninger, har fått opplæring i hva de skal spørre om og hva de ikke skal spørre om. De som trenger hjelp, blir henvist til profesjonelt helsepersonell.

– Vi spør f eks ikke om du har blitt voldtatt. Noen vil ytre at de har noe de trenger hjelp med, mens andre går vi forsiktig frem med, sier Wiik.