Foto: Melodi May

– Erdogan er selv produktet av et kupp

Erdogan bygde opp sin bevegelse med velsignelse fra kuppmakerne som tok makten i Tyrkia i 1980. Det samme gjelder Fethulla Gülen, mener norsk-tyrkisk forfatter. 

Utrop nr. 38/2016 (04.10.2016)

– De av oss som kjenner historien og har opplevd flere militærkupp i Tyrkia, er ikke overrasket over oppsigelsene, arrestasjoner og torturen som har kommet etter kuppforsøket, sier den norsk-tyrkiske forfatteren Izzet Celasin.  

Forfatteren har selv har kjent på kroppen hva det vil si å bli arrestert etter et kupp. Som venstreorientert aktivist måtte han tilbringe flere år bak murene etter militærkuppet som fant sted i Tyrkia 12. september 1980.

Den dagen våknet Tyrkia til lyden av stridsvogner i gatene, de militære styrkene hadde tatt over makten, forteller forfatteren.

– De gjorde raskt det de var kommet for å gjøre, og på et blunk var den politiske venstresiden knust.

Velsignelse fra kuppmakerne
Men det var ikke alt, ifølge Celasin. Han mener at både Gülen-bevegelsen (en islamsk organisasjon ledet av Fethullah Gülen) vokste og styrket seg etter kuppet og at Erdogans Rettferdighets- og utviklingsparti (AKP) ble grunnlagt med velsignelse fra generalene som sto bak.

 – Siden den offisielle ideologien til kuppmakerne fra 1980 var en "tyrkisk-islamsk syntese", kan man si at veksten av den islamske bevegelsen i Tyrkia faktisk stammer fra et militærkupp.

– AKP kom til makten i 2003 med betydelig støtte av Gülen-bevegelsen og det neste tiåret har vi vært vitne til utrenskning av sekulære som er ansatt i det offentlige, sier han. 

– Alliansen mellom Gülen-bevegelsen og Erdogans AKP brøt sammen i 2013, trolig på grunn av Gülens ønske om å få stadig mer makt, noe som selvfølgelig var uakseptabelt for Erdogan.

Støttespillere ble fiender
De to forsøkte å bekjempe hverandre, sier Celasin. Han mener Syria-konflikten, konflikten med kurderne, korrupsjonsanklager og forholdet til Russland er noen av årsakene til feiden mellom Gülen og Erdogan. 

– I den pågående maktkampen mellom Gülen-bevegelsen og Erdogan fikk Erdogan ovetaket. Gülen-bevegelsen følte at de måtte foreta seg noe. De gamblet og tapte. Resultatet var 250 døde. 

– Mener du med dette å si at Gülen-bevegelsen sto bak kuppforsøket?

– Jeg mener ikke at Gülen personlig står bak det. Han er irrelevant som ledertype. Men bevegelsen som er kjent i hans navn og som egentlig heter Hizmet eller Cemaat, sto, med sine fremste kadrer i hæren og byråkratiet, bak kuppforsøket. Likevel ble kuppforsøket etter min mening ikke utelukkende utført av Gülen-tilhengere. De fikk med all sannsynlighet støtte av NATO-vennlige kemalister/offiserer.

Han innrømmer at han ikke har dokumentasjon som kan underbygge disse påstandene. De er hans personlige meninger. Men at det var et reelt kuppforsøk, er han ikke i tvil om.

– Da jeg fikk hørte nyheten om kuppforsøket var jeg i en landsby i Nord-Jylland. Mitt første spørsmål var da om dette 15. juli-forsøket var i samsvar med militærets kommandokjede. Det var det ikke, sier Celasin.

Han påpeker at få kupp lykkes dersom de mangler støtte fra hele hæren.

– Dette er den siste runden av en maktkamp mellom to islamske fraksjoner som kan dateres tilbake til 2013, året da forholdet mellom Gülen og Erdogan kjølnet.

– Hva ville konsekvensene vært dersom forsøket hadde vært vellykket?

– En forferdelig borgerkrig. Tyrkia ville utvilsomt ha kommet inn i en svært farlig situasjon med  islamsk fascisme som en konsekvens.

Celasin mener at med dagens regime er denne faren fortsatt overhengende, og at Tyrkia er ved et veiskille.

– Tiden vil snart vise hvorvidt de demokratiske kreftene i landet vil vinne en avgjørende seier eller ei.  

Beste politiske roman

Svart himmel, svart hav er hans første roman, og var en av vinnerne i Gyldendals konkurranse om beste politiske roman. I romanen skriver han om kuppforsøk, kuppets politiske opprinnelse og dets konsekvenser for en delt nasjon.