Muslimer med de "riktige", liberale meningene favoriseres av myndighetene, hevder forskere overfor Vårt Land.
Foto: KaVass/Creative Commons

Frykter at "liberale muslimer" favoriseres

Anti-radikalisering og ­integrering knyttes tettere til religionspolitikken. – Liberale muslimske aktører nyter en privilegert stilling overfor myndighetene, sier forsker Sindre Bangstad til Vårt Land.

Utrop nr. 45/2016 (24.11.2016)

Han viser til at forslagene om å knytte krav til statsstøtten til trossamfunn eller om å regulere "religiøse" symboler i det offentlige rom har blitt flere og mer tydeligere.

Foto: sv.uio.no

– Integreringspolitikken kobles tettere til tros- og livssynspolitikken. Også politikken mot radikalisering kobles på religionspolitikken, sier Sindre Bangstad, forsker ved KIFO – Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.

Gradvis utvikling
I desember i fjor samlet stortingsflertallet seg om et integreringsforlik som truet med å nekte religiøse ledere som «svekker integreringen» opphold.

I juni fikk SV stortingsflertallet med på å utrede struping av statsstøtte til trossamfunn som begår «andre alvorlige forhold». SVs mål var å ramme trossamfunn som hemmer integrering og driver sterk sosial kontroll.

I august kom tankesmien Agendas integreringsutvalg med ti integreringsbud. Folk fra Ap, KrF, Venstre, Sp og SV var med. Et bud lød «Bedre tilbud og tydeligere forventinger til religiøse trossamfunn». Det innebærer at kravene til teologisk fritak fra likestillingsloven skjerpes.

I oktober sa kunnskapsministeren at arbeidet med å utrede et forbud mot niqab og burka i utdannings-institusjoner starter i høst. Også Ap ønsker å stortingsbehandle ansiktsdekkende plagg.

I november kom nyheten om at Ap vurderer å kreve at imamer og pastorer som hentes til Norge må kunne­ dokumentere at de kan håndtere mennesker i sårbare situasjoner.

Forvitrer tillit
Ingvill Thorson Plesner ved Norsk senter for menneskerettigheter og HL-senteret er enig i at integrering og antiradikalisering i økende grad knyttes opp mot tros- og livssynspolitikken.

– En grunnpilar i Norges aktivt støttende religionspolitikk har vært tillit. Den er nå i ferd med å forvitre, sier seniorforskeren til Vårt Land.

JustUnitys Yousef Bartho Assidiq svarer slik når han får spørsmål fra avisen om myndighetene eller mediene opptatt av antiradikalisering fremelsker muslimer med de "riktige" meningene.

Foto: Arbeiderpartiet

 – JustUnity er ikke en religiøs organisasjon og snakker ikke om islam. Selv er jeg en moderat og liberal muslim, så dersom kritikken retter seg mot meg personlig, er den litt lettere å forstå. Vi må også løfte fram kontroversielle stemmer, men myndighetene vil nok vanskelig kunne løfte fram noen med et omstridt forhold til menneskerettigheter. Vi har løftet fram Madina Institute og Minhaj Ungdom, som bruker islam for å motbevise ekstremistene ideologisk.

– Favner bredt
Linda Noor, daglig leder i Minotenk, avviser problemstillingen Vårt Land tar opp:

Foto: Privat

– Jeg tror ikke myndighetene har en strategi på hvem de vil løfte fram. På det siste møtet om innspill til handlingsplanen mot radikalisering var flere moskeer og muslimske organisasjoner til stede. Myndighetene synes opptatt av å favne bredt, sier Noor.