Foto: Claudio Castello

– Trump er ikke den første eller den siste

Fredag overtok Donald J. Trump stillingen som verdens kanskje mektigste mann etter å ha gjennomført en splittende og kontroversiell valgkamp. – Han er ikke den første, og blir ikke den siste populisten til å få maktposisjon, ifølge Antirasistisk senters rådgiver Ervin Kohn (bildet).

Utrop nr. 03/2017 (24.01.2017)

Under senterets nyttårssamling var den sterke høyrepopulistiske bølge som oppleves i vestlige demokratier et av temaene. Kohn mente 2016 var året høyrepopulistiske partier og "splittelsesretorikken" tok over dagsordenen.

– Vi ser blant annet i Europa at det i løpet av 2017 står populistiske politikere i kø for å overta, som følge av Trumps valgseier i USA.

Ikke folkelige, men vulgære
Videre mente han at det ikke er det folkelige, men det vulgære som kjennetegner høyrepopulistiske partier og politikere.

– Kjennetegnet er en fremgangsmåte som søke frem den verste debattformen, og fremmelsen av polarisering og splittelse. Kampen mot eliten, by mot land, hvite mot svarte. Klare fiendebilder, og utpeking av syndebukker. Folkeforføring og enkle svar på kompliserte problemstillinger. Vi så mye av dette i Trumps kampanje, i retorikken mot illegale innvandrere, mot muslimer, kvinner og meksikanere.

Vil tekkes majoriteten
Ifølge Kohn bruker populisten denne tankegangen av hat og splittelse bevisst i sin iver etter å tekkes en majoritetsgruppe.

– En lakmustest på om et demokrati virkelig fungerer er hvordan minoritetsgruppene behandles og om man har en fungerende rettstat. Går man løs på rettstaten og de demokratiske institusjonene så kommer man opp i en svært vanskelig situasjon. En beskyttelse av det liberale demokratiet handler også om beskyttelse av minoritetsgrupper.

Kohn håper på det han kaller for "USAs moralske kompass" i det man går løs på fire, eventuelt åtte år med Trump-styre.

– Trump er valgt inn som president, og ikke som eneveldig hersker. Systemet med "checks and balances" vil sørge for at han ikke bare turer frem, men må forholde seg til en maktfordelingssystem, til en Kongress og til et partiapparat som vil virke modererende.