God integrering av syrere i Storbritannia

UNHCR, FNs høykommissær for flyktninger, har oppfordret Norge om å ta imot flere kvoteflyktninger. Regjeringen vil på sin side heller satse mer av statskassen på "å integrere de som allerede har kommet".
Foto: Patrick Müller
Et studie, som er det første av sitt slag for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), konkluderer med at syriske flyktninger i Storbritannia blir godt integrert.

Syrerne føler seg velkomne og er fornøyd med flere av aspektene som inngår i dette. Likevel viser rapporten at det er rom for forbedring, spesielt i henhold til å forbedre språkkunnskaper samt bedre støtte til å komme ut i arbeid, skriver UNHCR på sine hjemmesider.

Bosettingsprogrammet, ”Syrian Vulnerable Persons Resettlement Scheme” (VPRS), ble lansert i 2014 av regjeringen, og har som mål å bosette 20.000 flyktninger innen 2020. Hittil, halvveis gjennom programmet, har over 8.000 flyktninger ankommet Storbritannia.

Forslag til forbedring
Til tross for at UNHCRs funn tilsier at programmet stort sett fungerer bra, der flyktningene som er intervjuet oppgir at utdanningstilbud for barna og bosettingen i stor grad fungerer, er det allikevel flere områder som må forbedres.

– I et forsøk på å forbedre bosettingsprogrammet, foreslår UNHCR at man i første omgang oppretter en nasjonal integreringsstrategi som vil gi bedre informasjon og støtte til både flyktninger og de som hjelper dem. Organisasjonen ser også behovet for å kartlegge flyktning-kapasiteten mer utfyllende for å forsikre seg om at lokale myndigheter kan ta imot et høyere antall flyktninger; styrke tilgangen til passende bosettelse, og å sørge for at planlegging av familiegjenforening blir en mer vesentlig del av VPRS, skriver UNHCR.

Stort sett fornøyde
Gjennom studiet kommer det frem at flyktningene var fornøyde med utdanningstilbudet som tillot barna å gjøre opp for tapt skoletid. De fleste barna klarte raskt å lære engelsk å bli kjent med andre. Det eksisterer likevel forskjeller i tilbudet avhengig av om skolene er klar over den pengestøtten de har krav på. Informasjon om dette må dermed forbedres.

I forhold til språkkunnskapene i voksenopplæringen, er det generelt et godt oppmøte, der noen flyktninger forklarer at de fortsatt strever med språket. I 2016 satte regjeringen av 10 millioner pund til engelsk-undervisning som en del av VPRS-tiltaket.

– Av flyktningene i bosettingsprogrammet er kun et fåtall så langt i arbeid ettersom de har vært i landet i kort tid og fortsatt lærer språket. I forhold til sysselsetting av flyktningene føler flere lokale myndigheter at de eksisterende jobbprogrammene kan forbedres og utvides, og at det er et behov for en nasjonal plan for både arbeidsgiver og arbeidstaker i denne sammenheng, påpeker UNHCR.

Sårbar gruppe
Av de ankomne som faller inn under VPRS-programmet, har omkring to tredjedeler behov for medisinsk og psykiatrisk hjelp som følge av vold og tortur. Gjennom bosettingsprogrammet er det mulig for disse menneskene å få tilgang på den medisinske hjelpen de trenger. Flere gjorde det likevel klart at systemet de måtte gjennom ofte var komplekst og forvirrende. Lokale myndigheter ser også verdien av familiegjenforening som en måte å lette på den psykiske lasten til flyktningene, men uttrykker samtidig at dette er en prosess de ikke vet nok om.

– Vårt håp, basert på suksessen av VPRS-programmet så langt, er at Storbritannia vil forplikte seg til å bosette 10.000 sårbare flyktninger per år, uttaler Londons UNHCRs representant Vargas Llosa på deres hjemmesider.