Under bannere med slagord som "Stopp folkemordet i Oromia" holdt norsk-oromoer en protest i går foran Stortinget.
Foto: Oromofolkets Samband

Norsk-oromoer: – Kutt samarbeid med regimet

Fredag samlet oromoer fra hele Norge seg til en protest utenfor Stortinget, under slagord som "Stopp folkemordet i Oromia".

Utrop nr. 12/2018 (22.03.2018)

Oromoene som samlet seg i går hadde et klart budskap under gårsdagens demonstrasjon: At Norge må kutte samarbeidet med den etiopiske regjeringen.

– Vi protesterer på at Norge samarbeider med et etiopisk regime som har gjennomført store menneskerettighetsbrudd, og som opptrer som et regime uten legitimitet. Opptil en million har i de siste årene flyktet fra Oromia til blant annet naboland som Kenya, sier Gudeta Boki, informasjonsrådgiver i Oromofolkets Samband, til Utrop.

Foto: Claudio Castello

Han viser til at siden februar har det vært et militært unntakstilstand i Oromia-regionen.

– Unntakstilstanden har blitt misbrukt til å utføre massedrap på uskyldige sivile, og verst gikk det utover folk i Moyale-massakren 10. mars. Nå må Norge ta denne situasjonen på alvor.

Langvarig konflikt
Uavhengige utenlandske medier, blant annet Voice of America, har rapportert om hendelsen i Moyale, da et titalls personer ble skutt og drept av etiopiske sikkerhetsstyrker i grensebyen mellom Etiopia og Kenya.

Konflikten mellom oromo-folket og etiopiske myndigheter har lang fartstid. Oromoene er Etiopias største befolkningsgruppe, men har mindre økonomisk og politisk makt enn tigray-befolkningen. Oromia ble i 1995 en etniske føderalstat innenfor Etiopia, og Girma Wolde-Giorgis, landets seremonielle president er også oromo. Han tilhører partiet Oromo Peoples' Democratic Organization, (OPDO), som er en del av Etiopias styrende regjeringsparti Folkets revolusjonære demokratiske front (EPRDF).

Her har protesten samlet seg utenfor Utenriksdepartementet.
Foto: Oromofolkets Samband

Stridens kjerne ligger i at et stort flertall av oromo-folket vil ha en egen stat. Oromofolkets befrielsesfront (Oromo Liberation Front, OLF) har de siste årene økt antall attentater mot regjeringssoldater.

Etiopiske myndigheter ser på OLF og andre liknende grupper som separatister, og har svart med mottiltak for å "bevare landets territoriale integritet", tiltak som internasjonale aktører som Amnesty og Human Rights Watch har kritisert. Blant annet har etiopiske myndigheter blitt anklaget for vikårlige fensglinger og for å ha drept sivile uskyldige som del av konflikten.