Leder for Bahrain Centre for Human Rights, Maryam al-Khawaja, er på Norgesbesøk. Hun kommer også i mai når hun skal tale under årets Oslo Freedom Forum.
Foto: Claudio Castello
Menneskerettighetsaktivist:

– Vesten må slutte å støtte ekstremistregimene i Gulfen

– Hvis land i Norden, USA og EU virkelig mener at de står for demokrati og menneskerettigheter i hele verden, må de slutte å støtte flere av Gulf-landene økonomisk og politisk, sier menneskerettighetsaktivisten Maryam Al-Khawaja.

Utrop nr. 21/2019 (06.06.2019)

Al-Kahawaja var nylig på Norgesbesøk, og hun skal etter planen vende tilbake i slutten av mai når hun fro andre gang skal tale under årets Oslo Freedom Forum. 

For tiden lever Al-Kahawaja i eksil i Danmark, etter å ha vært aktiv i de bahrainske protestene i 2011. I 2013 fikk hun og senteret Raftoprisen for sitt langvarige og modige arbeid for menneskerettigheter i hjemlandet. 

Al-Khawaja har ikke vært i Bahrain siden 2014, da hun ble minhandlet av flyplasspolitiet, og anklaget for vold mot offentlig tjenestemenn. Hun ankom landet i august, og satt fengslet frem til oktober samme år, da hun fikk slippe ut. I etterkant har hun fått en dom in absentia (i fravær) i tråd med landets terrorlovgivning.

Selv er hun ikke så glad i termen "den arabiske våren" for å beskrive opprørs- og revolusjonsbølgen som herjet i Nord-Afrika og Midt-Østen i 2011.

– Jeg kaller det heller for anstendighetsrevolusjonene, fordi det handlet om at vanlige folk gjorde opprør mot undertrykkende og korrupte regimer, sier hun til Utrop.

Aktivistfamilie

Khawaja ble selv født i eksil i Syria, som følge av morens, farens og flere onklers langvarige aktivisme mot det sittende monarkiet. Kongefamilien i Bahrain har blitt anklaget og kritisert for menneskerettighetsbrudd, inkludert fengsling, tortur og henrettelse av opposisjonelle og landets shia-muslimske minoritet.

– Faren min og andre familiemedlemmer ble utsatt for tortur og tvungne forsvinninger. Familien min og jeg kom til enighet om at livet mitt sto i fare, og at jeg kunne bruke min stemme overfor verdenssamfunnet for å fortelle om virkeligheten i Bahrain.

Opprøret betyr mye forskjellig for henne, særlig på et personlig plan.

– For første gang opplevde vi bahrainere at vi kunne snakke fritt, uten å risikere liv og lemmer. Det føltes som om vi kom oss opp fra havdypet og ut i overflaten. Vi kunne puste igjen. Vi opplevde et enormt samhold, på tvers av religiøse og politiske forskjeller. Til slutt handlet dette om hva slags samfunn vi ville etterlate oss, et samfunn for alle.

Regimet styrket

Opprøret i Bahrain foregikk mellom 2011 og 2013, og ble slått ned med militærhjelp fra nabolandene i Gulfen. Åtte år etter opprøret og forsøket på revolusjon, er situasjonen verre enn på lenge, ifølge aktivisten.

– Regimet begår stadige menneskerettighetsbrudd. Tortur og vikårlig fengsling er systematisk og rettssystemet går bestemt etter opposisjonelle og dissidenter. Vi har ingen fungerende lovgivende forsamling som kan sikre et minstenivå av sivile og politiske rettigheter. Sivilsamfunnet ligger brakk.

Hun mener Bahrain står i en særstilling som vestlig alliert.

– Gulf-landene er USA og NATOs allierte i krigen mot terror, men etterlever selv ikke Vestens standarder for demokrati og menneskerettigheter. Dette gir dem legitimitet til å fortsette i samme stil. Land som Iran og Nord-Korea får fordømmelse og kritikk for sine menneskerettighetsbrudd, mens Saudi-Arabia, Emiratene, Qatar og Bahrain slipper unna.

Vestens dobbeltstandard

En slik form for vestlig dobbeltstandard kan være med på å underminere terrorbekjempelsen i den arabiske verden, mener hun.

– Vi skyter oss selv i foten ved å støtte ytterliggående regimer i Gulf-statene. I Bahrain er islamistisk fundamentalisme et stort problem i hæren, og flere bahrainere har i de siste årene gått over til IS. Vi snakker om militært personell som tidligere har trent med amerikanske soldater i USAs baser i Bahrain.

– De ideologiske likhetene mellom land som Bahrain og Saudi-Arabia, og en terrorgruppe som IS, er skremmende, legger hun til.

Ekstremismens onde sirkel

Når IS eller andre islamister begår terror, styrker det Al-Khawaja ser på som en ond sirkel. For det er ikke bare landene i den arabiske verden som har utfordringer på demokrati og menneskerettigheter, mener hun.

– Vi har på den ene siden islamistiske krefter som regjerer i mange land, og som får større oppslutning blant radikaliserte unge i Vesten. Så har man på den andre en stadig høyreradikalisering av ofentligheten og politikken i vestlige land. 

Hun viser særlig til sin egen hverdag som synlig muslim i Danmark.

– Jeg tenker jeg blir ofte reddere av det som skjer i det landet jeg bor i, og hvordan synlige muslimer og andre minoriteter behandles og fremstilles i mediene. I Bahrain visste jeg hvor trusselen kunne komme fra. I København kan hvem som helst finne på å slå meg ned og rive av meg hijaben. Jeg føler meg på en måte mer utsatt.

Støtt sivilsamfunnene

Et større fokus på humanisme er det som må til for dempe motsetninger og løse konflikter, påpeker hun.

– Vestlige land må slutte å støtte regjeringene og de korrupte systemene i Gulf-landene økonomisk og politisk. Nå må man virkelig vise at man står for de demokatiske verdiene man snakker så ofte om. Ved å støtte folk og sivilsamfunn forbereder man grunnen for virkelig demokrati og folkestyre, og motvirker kreftene som profitterer på ekstremismen.

Slik hjelp må bære preg av støtte fremfor intervensjonsønske, er hennes argument.

– Se på det som nylig har skjedd i Algerie og Sudan. Vanlige folk som har gått ut i gatene og presser frem politiske endringer. For meg gir dette inspirasjon og håp om at man kan lykkes med å velte korrupte og undertrykkende systemer på verdensbasis.

FAKTA

  • Navn: Maryam Al-Khawaja
  • Født 1987
  • Stilling: Leder for Bahrain Centre for Human Rights
  • Bosted: København
  • Taler under Oslo Freedom Forum i 2011 og 2019. 
  • Vinner av Raftoprisen i 2013. 
  • Over 109.000 følgere på Twitter