Svenske innvandrer-akademikere oftere uten jobb

Ikke-vestlige nyutdannede sliter mer med å få jobb, ifølge en ny NUFI-undersøkelse. Foto: illustrasjon.
Foto : Scanstockphoto
Akademikere med innvandrerbakgrunn i Sverige har større risiko for å være uten jobb enn sine svenskfødte kolleger, eller henvises til etnisk forskning, viser en studie. 
0Shares

Flere med innvandrerbakgrunn blir akademikere i Sverige, men er oftere arbeidsledige og tjener dårligere enn sine svenskfødte kolleger, viser artikkelen «The ‘stranger’ among Swedish ‘homo academicus’».

Artikkelen er basert på en studie av innvandrere i svensk akademia, hvor målet var å finne ut om andre faktorer enn akademiske meritter påvirker karriereutviklingen til akademikere med innvandrerbakgrunn.

Hege Høyer Leivestad, postdoktor i sosialantropologi ved Stockholms universitet (SU) har sammen med professorene Alireza Behtoui og Erik Olsson ved SU gjennomført prosjektet.

For akademikere med innvandrerbakgrunn uten et stort sosialt nettverk er mentorer enda viktigere, sier Hege Høyer Leivestad, postdoktor ved Stockholms universitet.
Foto : Stockholms universitet

– Vi har funnet ut at sammenliknet med akademikere født i Sverige med minst en svenskfødt forelder, lykkes akademikere med innvandrerbakgrunn i mindre grad med å få fast stilling i høye posisjoner, seier Leivestad til kifinfo.no.

Viktig med riktig mentor

Høyest risiko for arbeidsledighet hadde akademikere født i land i Asia, Afrika og Latin-Amerika.

Noe av det som går igjen i intervjuene, er viktigheten av å ha en rettleder eller mentor for karriereutviklingen. Det er avgjørende for stipendiater å ha ein rettleder med tilgang til nettverk og ressurser.

– Hvordan en skal greie å bite seg fast i akademia etter avlagt doktorgrad, er jo det store spørsmålet for oss alle. Mentorer er veldig viktige, og kanskje ekstra viktige for innvandrere utan et stort sosialt nettverk, sier Leivestad til kifinfo.no.

Henvises til innvandrerforskning

Flere informanter forteller også at de er blitt oppfordret til, eller til og med presset til, å velge forskning som har med minoriteter og innvandring å gjøre.

– Enkelte kaller dette «topics on the periphery», eller «etniske nisjer». I sosiologien, for eksempel, er det visse forskingstemaer som uformelt er rangert høyere enn andre, hvor innvandrere ikke slipper til.