- Barn må ikke manipuleres

Barn må ikke brukes for å skape hat mellom grupper i Norge, sier Alfredo Biamont, redaktør i Utrop. Han reagerer sterkt på bruken av barn under den siste tidens demonstrasjoner. – Er Blitz-ungdom også blitt manipulert av foreldre, undrer lederen i OMOD, som er dypt uenig med Biamont.

Utrop nr. 1/2009 (22.01.2009)

Flere norsk-palestinske barn i elleve-tolvårsalderen med blodstenkede skjorter har frontet demonstrasjonene mot krigen i Gaza. Forstander Basim Ghozlan i Det Islamske Forbundet sier at barna ble med for å hindre at demonstrasjonen skulle bli voldelig.

Biamont er helt uenig. – Barnas deltakelse på fredelige demonstrasjon er greit. Men å ha rødfarge som symboliserer blod på t-skjorter og rope ut hatord må ikke aksepteres. Vi kan ikke demonstrere for å skape mer hat mellom grupper.

Biamont understreker at han snakker om barn, og ikke ungdommer.

– Ungdommer kan selv ta ansvar for sine politiske handlinger. Men vi må ikke bruke så unge barn til å skape de samme type motsetningene som er i hjemlandene, motsetninger som ofte er basert på hat. Barna må ikke arve foreldrenes hat. Derfor er det viktig at foreldre kommer sterkere på banen for å avverge at barn i Norge deltar i situasjoner der vold kan oppstå, slår han fast.

Leder for Organisasjon mot Offentlig Diskriminering (OMOD) Akenathon Oddvar de Leon er uenig med Biamont. Han tror ikke at barna som deltok i demonstrasjonene mot krigen har blitt offer for indoktrinering i en hatideologi.

– Jeg gikk rett ved barna det er snakk om i demonstrasjonen. Jeg så ingenting som tydet på at det var snakk om manipulering eller ekstreme virkemidler. Fokus under demonstrasjonen var lidelsene barn blir utsatt for på grunn av krigen. Bruken av teaterblod var en iscenesettelse for å vise hvilke følger krigen får. Barn blir drept i denne konflikten. Da bør barn også kunne delta i en demonstrasjon mot den, sier de Leon.

Når det gjelder ungdommene som deltok i opprør mot politiet tror de Leon dette har mindre med situasjonen i Gaza å gjøre. Disse ungdommene er allerede i faresonen, og er i tillegg sterkt frustrert over hvordan de blir behandlet i Norge.

- Vi som har jobbet med dette feltet ser at myndighetene ikke har fanget opp signalene. Ungdom blir utestengt fra jobb, uteliv og mistenkeliggjort av politi og rettsvesen. Regjeringen må fokusere på de utfordringene ungdom møter i spennet mellom familie og storsamfunnet, sier han.

– Er ikke de fleste ungdommer som deltok på demonstrasjonen muslimske ungdommer? Er de representanter for alle minoritetsungdommer?

– Det som er felles for ungdommene er at de er frustrert over Norge. Det er dessverre mange som ikke følger tilhørighet til Norge. Det offentlige må slutte å bagatellisere diskriminering. Dersom Ali-Fara saken hadde funnet sted i England, ville det blitt opprør. Det at statsadvokaten frikjenner politiet i Obiora-saken er en annen sak som påvirker ungdommene psykisk. Dette har med hvordan minoritetsungdom ser seg selv i det norske samfunnet. Har norsk ungdom tillit til politiet? Svaret er nei, understreker Leon.