Muslimske kvinner får mest i stønad

Muslimske kvinner mottar mest penger fra staten enn alle andre grupper. Det viser en ny rapport fra Statistisk Sentralbyrå.


Utrop nr. 1/2009 (22.01.2009)

Kvinner totalt i befolkningen mottar omtrent 80 prosent av sine inntekter fra lønns- eller kapitalinntekter, mens innvandrerkvinnene har bare rundt 50 prosent av sine inntekter herfra. Resten kommer fra ulike velferdsstønader.

Finner ikke jobb

Ifølge rapporten er det få somaliske kvinner som er i jobb. Årsaken er språkvansker, aleneomsorg og ansvar for mange barn, i kombinasjon med manglende kvalifikasjoner.

– Mange somaliske kvinner vil jobbe, men finner ikke jobb, sier Kadra Noor Ahmed, leder for Somaliske Kvinners Forening.

Hun har jobbet med somaliske kvinner siden 1994, og forteller at flere er i jobb i dag enn for ti år siden.

– Det har blitt mye bedre. Flere jobber innenfor helsesektoren, som hjelpepleiere eller miljøarbeidere, sier hun.

Samtidig er det fortsatt mange som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet.

– For mange av dem er det vanskelig å lære seg norsk, særlig hvis de ikke har gått på skolen før, forklarer Kadra Noor.

Jobb og stønad

En del somaliske kvinner er alenemødre med fire eller fem barn. Dette gjør at de ikke kommer seg ut, men blir hjemmeværende.

– Hjemmeværende mødre kan lett bli deprimerte. Vi oppfordrer dem til å gå ut og gjøre noe, mens barna er på skolen eller i barnehagen, sier Kadra Noor.

Hun har tidligere jobbet med prosjektet "Aktivisering og arbeidstrening for selvhjelpsstrategier".

– Mange somaliske kvinner jobber som sommervikarer eller er på praksisplasser, selv om de mottar stønad, sier Noor Ahmed.

Mer komplekst

Torild Løfwander, leder for ”Quo Vadis?”, mener problemet er mer sammensatt enn at en del mangler skolegang eller kvalifikasjoner. ”Quo Vadis?” er en del av Rosenhoff  Voksenopplæringssenter på Grunerløkka, og har cirka 50 innvandrerkvinner på kurs.

– Det er mange årsaker til at en del innvandrerkvinner ikke er i jobb, sier hun.

I tillegg til liten eller ingen skolegang, er det en del som har helseplager.

– Disse helseplagene hadde kanskje ikke blitt så store hvis de hadde kommet fra et land med et godt helsesystem. Mange burde ha fått en grundig utredning før disse helseplagene ble så store at de ikke kan jobbe, sier Løfwander.

Ifølge henne kommer mange fra en kultur der kvinner ikke jobber.

– Vi bør si klarere fra om at vi i Norge forventer at alle som kan, bør jobbe, sier Løfwander.

”Quo Vadis?” har god erfaring med innvandrerkvinner som deltar på kurset, og de fleste kommer ut i jobb etterpå.

– Men hvis en kvinne har fem barn i førskolealder hjemme, må hun vente med å jobbe. Det skjønner vi, sier hun.