Flere enn én nyttårsdag i Norge

I den gregorianske kalenderen, som vi bruker i Norge, var 1. januar begynnelsen på det nye året. Andre land og religioner har andre nyttårsdager avhengig av hvilken kalender som brukes.


Utrop nr. 1/2009 (22.01.2009)

I den muslimske kalenderen – hijrakalenderen – er 1. muharrram nyttårsdagen. I fjor falt den på 29. desember, altså tre dager før "norsk" nyttår.

– Muslimer vanligvis ferier ikke denne dagen, sier Basim Ghozlan fra Rabitamoskeen i Oslo.

Men på den fredagsbønnen som kommer rett før, blir dagen minnet.

– Det er vanlig å sende hverandre sms og gratulasjoner, sier Ghozlan.

Han forteller at dagen heller ikke feires i muslimske land. Noen få pleier å markere dagen ved å lage mat og gi i gaver til naboene.

Forbudt å spise kjøtt

For tamilene i Norge falt nyttår på den 14. januar.

Thiagarajah Wijayendran, som er tamilsk dikter, forteller at noen tamiler besøker templet for å be og få med seg hellig vann som de kan vaske seg med. Folk pleier også å ha nye klær. Denne dagen kan man ikke spise kjøtt siden det egentlig alltid er forbudt å spise kjøtt i hinduismen, sier Wajayendran.

– Lørdag 17. januar skulle det arrangeres nyttårsfest på Tamilsk Ressurs- og Veiledningssenter (TRVS) i Oslo, men den ble avlyst på grunn av den nåværende krigen mot tamiler i Sri Lanka, forteller Balasingam Yogarajah som er koordinator i TRVS.

Tømmer lommene i elven

På det mosaiske trossamfunnets nettside leser vi at nyttårsdagen (Rosh Hashana) feires den første og andre dagen i den jødiske måneden Tishrei (september/oktober). Fredag den 18. september 2009 blir dermed nyttårsdagen for jødene.

– Det blir arrangert fest i det mosaiske trossamfunnet i Oslo, forteller en av de ansatte.

Et av de aller viktigste ritualene i forbindelsen med denne dagen er å høre shofar-blåsingen. Shofaren er et bukkehorn, som spilles på med samme teknikk som en trompet. Et annet viktig ritual er å spise eple dyppet i honning, som symboliserer et ønske om et søtt – lykkelig – nytt år.

Et populært ritual er tashlich. På ettermiddagen på nyttårsdagen går jødene til rennende vann, for eksempel en elv, og tømmer lommene sine i den. Det symboliserer at alle synder er kastet i vannet.

Felles nyttårsdag

Det er mange asiatiske land som feirer samme nyttårsdagen, som Mongolia, Vietnam, Korea, Nepal og Kina.

Etter den kinesiske kalenderen er nyttårsdagen 25. januar. 26. januar går vi dermed inn i oksens år. Søndag 18. januar var det for første gang offisiell kinesisk nyttårskonsert på konserthuset i Oslo. Det ble en storslått opplevelse for Utrops medarbeider på stedet. Søstrene Catharina og Sara Chen fra Norge framførte vakker filolinmusikk. Men for søstrene var det nok enda større enn stå på scenen selv at deres musikeridol fra Kina, den meget berømte fiolinisten Sheng Zhong Guo, hadde kommet helt til Norge for å spille på arrangementet. 

Vietnamesere bruker også den kinesiske kalenderen. Nyttårsdagen deres blir dermed også 25.januar.

Ving Young i Khvong Veit-tempelet forteller at denne dagen markeres med bønn i templet. De fleste ber om god helse. Lørdag 24. januar blir det arrangert en fest.

– Vi pynter lokalet med to typer blomster – maiblomst og kirsebærblomst – som vokser på denne  tiden i Vietnam. Det er også viktig å pynte lokalet med rødt, en farge som symboliserer lykke.

Det serveres tradisjonell mat, og godterier som lages spesielt for den dagen, sier Young.