Debatt: Kunsten å være homo i annerledeslandet

Det er ikke bare enkelt å være annerledes her i dette annerledeslandet. Jeg synes det er vanskelig å være homofil, skriver Ole-Fredrik Einarsen, seniorrådgiver hos Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Utrop nr. 1/2009 (22.01.2009)

Det er naturligvis politisk ukorrekt å si det, kanskje spesielt av meg som nærmer meg de femti og som har vært åpen homofil i snart 30 år. Jeg sier det allikevel: Jeg synes fortsatt det er vanskelig å være homofil. Ikke hele tiden, naturligvis. Stor sett synes jeg det både er hyggelig og greit, men av og til slår heteronormativiteten meg helt ut.

Det har selvfølgelig skjedd masse positivt de siste tretti årene. Til og med språket vitner om endring. Mine litt eldre venner sier de er homoseksuelle, selv sier jeg at jeg er homofil. Mine yngre venner kaller seg homser og de yngste og mine politisk korrekte venner sier homo. De er så moderne at de bruker ord om seg selv som andre bruker som skjellsord. Og det er bra! Men hvordan er det å vokse opp som ung homofil i dag hvor ”homo” fortsatt er et skjellsord? Hvor frigjorte og liberale er vi egentlig? Hvor mye snakkes det om homofili i undervisningen på skolen? Blir det å være homofil regnet som en del av det normale mangfoldet?

Heteronormativitet betyr at man legger til grunn at alle er heterofile. Man spør ikke om du er det ene eller andre – man bare forutsetter at du er hetero og så må vi som er homofile gang på gang opplyse om at det er vi altså ikke. (Så til Siv Jensen som blir støtt av å bli tatt for å være noe annet enn den hun er – velkommen i klubben!). Hvis det er så enkelt og greit å være homofil i dagens Norge, som jeg synes enkelte journalister, politikere og andre kjendiser av og til legger opp til – hvorfor synes vi ikke mer? Hvorfor ser jeg ikke to gutter gå hånd i hånd i byen min? Hvorfor må Dagbladet slå opp på førstesiden at Jon Øigarden trengte psykolog for å spille homofile Erlend i Berlinerpoplene?

Rett før jul fortalte jeg en venninne av meg at jeg og partneren skulle evakuere fra den heteronormative norske julefeiringen og at vi hadde bestilt plass på et homsehotell i Syden. Hun ble helt himmelfallen. Homsehotell?? Hva i all verden er et homsehotell? Og så måtte jeg til å forklare, igjen – at et homsehotell er et hotell hvor de ansatte ikke tar for gitt at du er heterofil. Hotellet er et helt vanlig hotell, men mange av de ansatte er homofile og det bor mange andre homofile der. Av og til er det deilig å være et sted hvor homonormativiteten råder.

Rett før jul ble det offentliggjort en undersøkelse (Bergens Tidende, 16.12.08) som viser at de fleste nordmenn har et positivt syn på homofili, men at spesielt menn endrer holdning når de blir konfrontert med konkrete utsagn om homofili. Nesten en tredjedel av norske menn sier seg enig i utsagnet: ”Når jeg tenker på homofile menn, grøsser jeg.”

Undersøkelsen bekrefter det jeg har ment lenge – vi har en teoretisk aksept av homofili i Norge. Vi har kommet langt når det gjelder lovgivning, men kort når det gjelder å integrere det å være homofil inn i hverdagen. Ingen må et øyeblikk tro at vi er i mål.

Det er ikke bare enkelt å være annerledes her i dette annerledeslandet.