Portrett: Veien til Stortinget er åpen for Hadia Tajik

I tre år har hun vært politisk rådgiver for like mange ministere. 25 år gamle Hadia Tajik har en imponerende CV for sin alder. Hun står på sjetteplass på Arbeiderpartiets stortingsliste, og kan neste år bli Stortingets eneste ikke-vestlige representant.
Utrop nr. 1/2009 (22.01.2009)

Du er opptatt av utdanningspolitikk, hva vil regjeringen gjøre for minoritetsungdommer som faller ut av skolen?

– Én av tre ungdommer med minoritetsbakgrunn fullfører ikke videregående skole. Det er mange. Regjeringen har satt søkelyset på dette. Blant annet har vi sørget for å ha såkalte minoritetsrådgivere på skoler med flere enn 20 prosent elever med innvandrerbakgrunn. De skal spesielt arbeide med minoritetselevene. Men dette er ikke nok. Vi vet at enkelte dessverre starter på videregående med et dårlig faglig grunnlag. Problemene må helst fanges opp allerede på barne- eller ungdomsskolen. Derfor innfører vi faglige kartleggingsprøver på ulike skoletrinn. Dette er verktøy for skolene for å finne ut om noen elever trenger ekstra oppfølging for å henge med i viktige fag som norsk eller matte.

Fredsskolen ønsker å starte muslimsk skole. Khalid Mahmood fra Ap sa nei. Hva synes du om det?

– Jeg er svært skeptisk til alle private skoler. På skolen lærer man ikke bare om norsk og matte, man lærer også om hvordan samfunnet fungerer. Da er det viktig at klasserommene gjenspeiler samfunnet man lever i. Etnisk norske har godt av å gå i klasser med jenter i hijab, og omvendt.

Men Fredsskolen sier hovedformålet er å hindre at muslimske barn blir utdannet til ekstremisme i utlandet. I tillegg vil det vel være en fordel for foreldre å kunne sende barna til skole i Norge istedenfor til koranskoler i utlandet?

– Jeg tror ikke foreldre som sender barna sine ut av landet bare gjør det for at de skal lære mer om religion. De gjør det for å ”røske barna ut” av en tilværelse som de mener er ”for norsk”. For disse foreldrene vil en muslimsk skole i et norsk land neppe være nok til at de lar være å sende barna ut. Slike barn trenger andre løsninger.

De unge som demonstrerte mot krigen i Gaza, hevdet at de gjorde det for å vekke Norge. De var sinte og ville at Norge skal få øynene opp for det som skjer i Midtøsten. Hva mener du om det ?

– Det er en dårlig unnskyldning for å bruke vold. De ungdommene har ikke forandret norsk Midtøsten-politikk en millimeter. Vil de virkelig bli lyttet til? Da kan de bli journalister. Norsk mediebransje dør etter å få flere gode journalister med innvandrerbakgrunn. Vil de forandre samfunnet? Da kan de bli politikere. Norge sulter etter flere gode politikere med innvandrerbakgrunn. Steiner skal man bruke til å bygge et land med, ikke til å knuse ruter med.

Hvilket ansvar har foreldrene?

– Foreldrene har det viktigste ansvaret, og må sette grenser. Man kan ikke delegere barneoppdragelen til skolen eller politiet.

Strammere familiegjenforeningsregler ble oppgitt som tiltak mot tvangsekteskap før, men når regjeringen lanserte 13 punkter for å begrense asylstrømmen er et av punktene innstramninger i familiegjenforeningsregler. Tror du innvandrere kan ha tillit til regjeringens politikk?

– Jeg forstår det at du stiller det spørsmålet.

Har du noen spesielle saker du jobber med?

– I justisdepartementet jobber vi mye med straffereaksjoner for tiden. Altså hvordan man kan lage et straffesystem som fører til mindre kriminalitet. Vi vet jo dessverre at fengsel ofte kan være en ”forbryterskole”, der man kan lærer verre ting enn det man er satt inn for. Da er det viktig å finne gode alternativer. Ett eksempel er å bruke Konfliktrådet mer. For eksempel i saker som opptøyene i Oslo. Kort fortalt går det ut på at gjerningspersonen møter dem han har rammet, sammen med politi og hjelpeapparat. Han eller hun blir ansvarliggjort for sine handlinger, og ser konsekvensene av dem.

Hele grunnfjellet til denne regjeringen er å redusere levekårsforskjeller. Det viser for eksempel skattepolitikken vår, nemlig at de som tjener mye, skal bidra mest til fellesskapet – til skoler, barnehager og biblioteker. Et annet eksempel er satsingen på NAV, og på skreddersydde arbeidsmarkedstiltak. Arbeid er den viktigste veien ut av fattigdom. Men det er fortsatt mye igjen å gjøre for å redusere forskjeller i levekår.

Du er tokulturell kvinne og jobber i staten. Føler du at du må jobbe ekstra hardt for å bevise at du egnet den jobben?

– Jeg fokuserer ikke på slike ting. Mitt fokus er å gjøre jobben min så godt som mulig. 

Hvorfor tror du du ble tilbudt denne jobben?

– Alle regjeringer velger rådgivere innenfor eget parti, og med en fagkompetanse som er relevant for dem. Jeg har bakgrunn fra AUF som er Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, har studert journalistikk, menneskerettigheter og en del jus. Jeg er glad for de mulighetene jeg har fått.

Hva gjør du i fritida?

– Trener, møter venner og går på kino. Som alle andre.


Faktaboks
Navn:
Hadia Tajik

Født:
18.07.1983

Utdanning:

2005-2006: Jus, 1.-3. avdeling, Universitetet i Oslo.
2004-2005: Master of Arts, menneskerettigheter, Kingston University i London.
2001-2004: Bachelor of Arts, journalistikk og fjernsynsproduksjon, Høgskolen i Stavanger

Yrke:
2006-2009: Poltitisk rådgiver, først i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, siden ved statsministerens kontor og nå i Justisdepartementet.
2001-2006: Journalistvikar i aviser som VG, Aftenposten og Dagbladet. Kommentarer i bl.a. Morgenbladet og Stavanger Aftenblad, og anmeldt bøker for Morgenbladet og Ny Tid.

Bok:
 Redaktør for antologien Svart på Hvitt.
Aktuell: Nominert til sjetteplass på Arbeiderpartiets stortingsliste.