Abid Raja – Norges nye riksklyse

Abid Raja har arbeidet hardt for å markere seg på den offentlige scenen de siste månedene. Han prøver å skape seg en politisk identitet og troverdighet, men akkurat hva han ønsker å bygge dette på er vanskelig å forstå.

Raja har kommet med flere utspill i forbindelse med innvandrerdebatten de siste månedene, og ser tilsynelatende på seg selv som Norges reddende engel i en selvpåtatt rolle som megler mellom det norske samfunnet og «minoritetene». På papiret representerer han partiet Venstre. I praksis har vi hørt mer av ham og hans meninger de siste månedene enn vi har hørt fra hele partiet hans, ikke minst partileder Lars Sponheim. Er det Venstres politikk eller Rajas personlige meninger vi får servert? Og hva er det egentlig han vil?

Flaut møte

De tre dialogmøtene han har arrangert siden ungdomsopptøyene i januar har fått stor oppmerksomhet og mediedekning. Her har Raja skapt et forum der minoritetsungdommene kan få sagt sin mening og dele sine opplevelser. Han har fått mye og fortjent ros for initiativene til å skape en mer åpen debatt. Dette må imidlertid ha gått ham til hodet, og etter møtet sist søndag var jeg mest pinlig berørt.

Abid løp i sin iver mellom rekkene og etterspurte homofile debattanter i salen.

Listen over teite Raja-utspill i løpet av ettermiddagen ble lang. Det hele startet med en del keitete småprat fra podiet, der onkel Abid åpenhjertig delte sin nervøsitet og oppspilthet med sin fortrolige forsamling på pluss minus 300 personer. Videre gikk Abid til innledningen der han, med tilgjort stemme (og på landsdekkende direktesending), gjorde narr av en av innlederne fra et tidligere møte. En innleder som var tøff nok til å stå for det han hadde gjort og etterpå innrømmet at han hadde gjort feil.

Privat prat

I ytringsfrihetens navn lot Abid Raja unge Mohammed Ali Chishti holde en rystende antisemittisk appell fra podiet. Dette syntes hovedinnleder Ed Husain var for mye og det poengterte han i sitt innlegg. Offentlig kritikk var tydeligvis litt i overkant for Raja som derfor, i all offentlighet, så seg nødt til å ta en liten personlig debatt med forfatteren, før ordstyrer Alf van der Hagen fra Morgenbladet og panelet kunne få slippe til. Ikke spesielt interessant for oss i salen. Raja hadde jo allerede forklart oss i lange vendinger om hvorfor han ville la Chishti tale. Men han ble svar skyldig da Husain spurte om han ville ha sluppet Chishti opp dersom han var en hvit skinhead med hakekors rundt halsen.

Under debatten understreket Raja at han ville prioritere innlegg fra jøder, muslimer og homofile – og at tilhørere til disse gruppene måtte gi signal om det. Dessverre virket det som om det var litt for få homofile som meldte seg, noe som resulterte i at Abid i sin iver, istedenfor å velge noen av dem som faktisk ville si noe, løp mellom rekkene og etterspurte homofile debattanter i salen. Det er også verdt å merke seg at blant de få utvalgte som fikk stille spørsmål fra salen, var en av Rajas gamle barndomsvenner. Tilfeldig? Neppe.

En politiker er en person som skal arbeide for å beskytte borgernes og samfunnets interesser. Dessverre virker det som om Abid Raja egentlig er mer opptatt av seg selv, sin framtreden og sine interesser.