Ny verden etter finanskrisen

Hittil har vi bare sett kosmetiske forandringer av det globale finanssystemet. Det gjenstår å se om verdens regjeringer har mot og handlekraft til å gjennomføre de dyptgripende reformer som er nødvendige.

For
mange har krisen til nå blitt opplevd som et fjern problem som ikke berørte dem direkte, bortsett fra de gangene man åpner en avis. Det er forsatt langt igjen til den dagen da finanskrisen virkelig lar seg merke i hverdagslivet til de fleste av oss, hvis det da i det hele tatt skjer.

Likevel er det mange som i denne tiden med raske og uforutsette endringer ute verden føler at krisen henger over hodene våre som et damoklessverd. Ser man på det globale bildet, hersker det en forsiktig optimisme blant politikere, mens økonomene er mer tilbakeholdne.

Ser man på det globale bildet, hersker det en forsiktig optimisme blant politikere, mens økonomene er mer tilbakeholdne.

Gjensidig avhengighet

Vi
lever i dag i en stadig mer globalisert verden, hvor politiske og
økonomiske rystelser overføres fra den ene delen til
den andre på et øyeblikk. Og det er dette vi har kunnet
iaktta i de siste månedene etter hvert som virkningene av finanskrisen har spredd seg fra land til land.

Det er tydelig at krisen nå forverrer seg i enkelte deler av verden. Særlig
i flere av utviklingslandene er situasjonen dyster. På en måte
hopper vi ut i mørket: vi kan verken utelukke en dyp økonomisk
krise eller forvente en nært forestående kollaps av
verdensøkonomien.

En slik usikkerhet innebærer store utfordringer, kanskje større enn vi er forberedt på å takle.  Mange stemmer har latt seg høre. Noen krever gjennomgående forandringer:
en ny global økonomisk arkitektur, en restrukturering av institusjoner som verdensbanken og IMF og ikke minst, et nytt
internasjonalt pengesystem som skal erstatte dollaren
som internasjonal handelsvaluta, for bare å nevne noen. Og flere krav kommer til å komme
i fremtiden, spesielt fra
utviklingslandene, så lenge krisen forsetter å
vokse på globalt nivå.

Ikke nok

Men
til nå har vi bare sett enkelte kosmetiske forandringer, eller
økonomisk førstehjelp, innført av regjeringer og
parlamenter, ikke reell innsats som kan danne et solid grunnlagt for
å unngå nye kriser eller å utdype den som pågår
nå.

Det
kan ta tid, selvfølgelig, det er ikke lett når man
tenker globalt. Det bor ca 6800 millioner mennesker i verden, og
det er ikke bare den økonomiske krisen som truer verdens
stabilitet. Miljø, pandemier, fattigdom, krig og tragiske
regionale konflikter står i kø, som om ikke finanskrisen i seg selv var nok.

Ny verden

På den annen side, på den ‘lyse siden av problemet’, kan vi se positive
forhåpninger om forandring. Blant det som gir håp er det nylig avholdte toppmøtet
med verdens mektigste regjeringsjefer, det såkalte G20-møtet. Men det er likevel en lang vei å gå før noen
erklærer krisen for
over, og vi kan bare spekulere om hva som vil bli følgene og hvor de virkelig gode løsningene vil ligge.

Bare én ting er sikkert, uansett hvilke krisepakker og mirakelkurer som måtte komme: Ingenting blir som før.