Grønland Bruktmarked er motvekt til bruk og kast

Vaterland: Norges største flerkulturelle bruktmarked

Etter byggingen av Vaterlands bro i 1654 ble Vaterland en viktig innfallsport inn til byen. I dag er det en viktig portal til Norges mest innvandrerpregede byområde – Grønland – og ikke minst til Norges største flerkulturelle bruktmarked – Grønland Bruktmarked.

Utrop nr. 10/2009 (11.06.2009)

I skyggen av motorveibroen, med sine tykke søyler, kan man finne alt: En kontorstol til 50 kroner, en laptop for et par tusen kroner, barneklær og bøker på tilbud. Det aller meste er brukt. Men det finnes unntak: Et mobilselskap selger abonnement, og en klesbutikk selger nye t-skjorter til gutter og pyntegjenstander til jenter.

– Unntatt mat kan man selge alt, sier Morten Lindstad.

Han er grunnlegger og den som driver markedet. Markedet så dagens lys i 2000. Nå er det Oslos største i sitt slag.

– Det var tøft i begynnelsen, men nå har vi nesten 600 registrerte selgere, og omtrent 10 000 besøkende hver lørdag, forteller Lindstad.

– Norges fredeligste sted 

Hvordan håndterer dere sikkerheten for så mange mennesker?

– Vi har bare hatt én voldelig episode i de åtte årene vi har drevet her, og det var relatert til narkomiljøet rundt Akerselva. Dette er Norges fredeligste sted på lørdager, bedyrer Morten Lindstad.

Det er bare én vekter på jobb – og det er nok, ifølge Lindstad. Likevel vil han advare om lommetyvene som alltid finnes hvor det er store mengder av folk. 

Lever av å selge
Flesteparten av de som selger ting på Vaterlandmarkedet på regulær basis har bruktmarkedsaktivitet som sitt vanlige livsopphold. De andre er folk som prøver skaffe seg ekstra inntekter gjennom å selge brukte gjenstander fra hjemmene sine.

Hva med salg av tyvegods?

– Det er politiets sak, og de gjør en bra jobb. De patruljerer hele tiden i sivil og sjekker rundt omkring, sier Lindstad.

Markedet er ikke bare en sosial møteplass, det fremstår også som et viktig miljøtiltak, der brukte gjenstander blir resirkulert – helt motsatt av den norske bruk-og-kast-kulturen.

Frivillige får plass
Det koster mellom 200 og 400 kroner å få plass på markedet, men for frivillige organisasjoner koster det ingenting.

Spanske Vicente Sanchez er en tidligere narkoman som jobber for Stiftelsen Reto For Håp – en internasjonal kristen organisasjon som hjelper dem som vil vekk fra narkotikahelvetet. 

– Vi mottar ingen statlig hjelp for vår aktivitet. Isteden bruker vi inntektene fra salget her til å finansiere stiftelsens jobb og utgifter, sier Sanchez og forteller at flere norske narkomane har søkt og fått hjelp hos dem.