Siste partibarometer før valget viste imidlertid en knapp ledelse for en eventuell
borgerlig koalisjon. Det vil si: Hvis Siv Jensen og FrP skulle tillate det.
InFacts siste måling for VG viste at vi mest sannsynligvis vil få et nytt borgerlig flertall, hvis tallene skulle holde seg fram til valget. Arbeiderpartiet gikk mest frem med 3,3 prosent, mens SV gikk mest tilbake med 2,1 prosent. FrP ville fått en oppgang på 1,6 prosent i forhold til valget i 2005, Høyre fikk også markant større oppslutning, mens de andre borgerlige som eventuelt kunne tenkt seg å regjere sammen med Høyre, KrF og Venstre, går begge tilbake.
Blokkens fristelse
Lenge har det vært uenighet på borgerlig side om hvilken samarbeidsform som vil være mulig mellom Høyre, Venstre og KrF på den ene siden, og FrP på den andre. Særlig har temaer som økonomi og innvandring/integrering vært alvorlige hindre for tilnærming mellom de fire.
Viktige figurer i Høyre har gått offentlig ut mot FrP. Derfor er det ekstra spennende å se hva Solberg vil pønske ut.
Fra filmen “Gudfaren” har vi fått uttrykket “et tilbud du ikke kan avslå”. Jeg tipper at når Erna Solberg, Lars Sponheim og Dagfinn Høybråten, samt et kobbel av strategiske medarbeidere, har studert målingene foran valget, tenker de litt på nettopp den frasen. Ifølge siste måling ville det nåværende regjeringsalternativet (Ap, SV, Sp) få 78 mandater, mens en storborgerlig koalisjon, FrP inkludert, ville gitt et flertall på 89. Kan Akersgata og regjeringskvartalene til slutt vise seg å være et altfor fristende tilbud å si nei til for Solberg og co?
Spillet allerede i gang?
Hvis denne valgmålingen skulle bli ensbetydende med sluttresultatet 14. september, så kan dette være begynnelsen på et nytt borgerlig styre i Norge. Og allerede nå, før første stemme i det hele tatt har blitt tatt ut av valgurnen, begynner taktikkeriet. For reaksjonene har ikke latt vente på seg. Venstre-leder Sponheim, gjennom dagspressen oppfordrer til mistillitsforslag mot regjeringen, mens en noe (naturlig nok) mer nervøs statsminister Stoltenberg sier ingenting er avgjort ennå.
En annen ting som kan bli spennende å følge med på, forutsatt at det er InFact-tallene stemmer med det endelige valgresultatet, er hvor langt Høyre vil strekke seg i forhold til FrP, ja rett og slett hvor mange kameler man vil svelge. Når såpass store og tunge partifigurer som eks-finansminister Per Kristian Foss og Inge Lønning har gått offentlig ut mot FrP, ja da er det spennende å se hva slags politisk forhandlingskabal Solberg vil pønske ut.
Kunsten å sitte med nøkkelen
Med 42 mandater kontra Høyres 28, Krfs sine ti, og Venstres knappe ni, sitter Siv Jensen og hennes partikolleger i en vinn-vinn situasjon mange vil misunne dem. FrP kan praktisk talt velge og vrake i regjeringskonstellasjoner. Hvis SV og Sp skulle gjøre det så svakt som tallene fra InFact viser, forsvinner det rødgrønne flertallet. Men hvis ikke Høyre går på knærne og frir til FrP med nok vilje, kan det gjøre kål på Erna Solbergs ambisjoner om å vende tilbake til maktens korridorer.
For et maktsøkende parti som Høyre, hvor fire år i opposisjon virker som en evighet, vil fire nye år til være et sterkt tilbakeslag. Men for FrP, som er et naturlig opposisjonsparti, vil fire nye år med Ap ikke være så altfor ille. For da har man jo alltids hovedrivalen i maktposisjon som man kan legge skylda på når ting går galt.
Konklusjonen blir dermed: for å en borgerlig maktbåt til å gå, så trenger Erna både gunstige vindforhold, men også en svært dugelig FrP-motor, en motor som ikke bare er svært vanskelig å få tak i, men som óg kan svikte allerede ved oppstartsfasen.
