Avhengighet, stigma og fattigdom presser rusavhengige sammen i et skjebnefellesskap, ifølge forsker.
Foto: JLM Photography/Lee Morley

Rus som integrering

Sosiolog Thomas Anton Sandøy har intervjuet 13 innvandrermenn i det åpne rusmiljøet i Oslo.

– Du kan snakke med norske, du kan snakke med afrikanske, du kan snakke med afghanere (…) vi har samme problemer, kanskje derfor vi kan bli sosiale. Uten det miljøet har jeg aldri hatt en norsk venn, fortalte Tariq (42), en av de 13 mennene som ble intervjuet.

Sandøy lot seg overraske over det han kaller det uttalte integreringspotensialet i rusmiljøet

– Rusmiddelmisbruk anses gjerne som utelukkende negativt, men kan i noen tilfeller etablere og styrke samhandling på tvers av etniske skillelinjer. Deltakerne i rusmiljøet deler et altoppslukende problem. Avhengighet, stigma og fattigdom presser dem sammen i et skjebnefellesskap.

Ingen kvinner
– Hvorfor har du ikke intervjuet noen innvandrerkvinner? Hvordan er disse representert i rusmiljøet?

– Dette var ikke et bevisst valg. Jeg kontaktet dem jeg kom over og som passet studiens profil. Utvalget er med andre ord ikke representativt for innvandrere i rusmiljøet, men basert på tilgjengelighet. Fraværet av kvinner i rapporten innebærer derfor ikke fravær av innvandrerkvinner i rusmiljøet i stort. De er nok i et klart mindretall, men eksisterer. I løpet av prosessen med datainnsamlingen kontaktet jeg to kvinner med innvandrerbakgrunn uten at det resulterte i intervjuer.

Årsakene til at innvandrere tyr til rus
Ti av dem er flyktninger, tre er arbeidsinnvandrere. Sju av de 13 kom til Norge med familie, seks kom alene. 9 av 13 misbrukte heroin, de fleste andre gikk på amfetamin eller kokain. Noen var inne til behandling, men de fleste var i aktiv rus.

Studien viser sammensatte årsaker til at de 13 mennene havnet i et rusmiljø. Fellesnevneren er likevel at mange har opplevd krig og flukt.